Arbeidstjenesten Administrasjonsrådet for
å lede den norske siviladministrasjonen satt i gang en frivillig
arbeidstjeneste sommeren 1940 for å hjelpe til i skog, jordbruk og
anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal
Samling og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under
«Departementet for arbeidstjeneste og idrett», og ble fra 1941 gjort
obligatorisk for menn i vernepliktig alder. De som var inne til
Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som
en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver
med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med
spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme
funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med
spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT
ubevæpnet. Nasjonal
Arbeidsinnsats
ble opprettet i Norge ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av 22.
februar 1943. Loven åpnet for adgang til tvangsutskrivning av «all
arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke
er nødvendig». Hensikten var å få bedre utnyttelse innenfor primærnæringene,
men etterhvert ble det også tatt ut arbeidskraft til den tyske krigsmakt i
Norge, spesielt innen bygg og anlegg. Loven ble pålagt etter tysk
initiativ, og Vidkun Quisling fikk garantier på at mannskapene ikke skulle
brukes utenfor Norge. Hjemmefrontens ledelse fryktet at dette likevel kunne
skje, bygget på et notat av minister Sverre Riisnæs, der han hadde uttrykt
sine private tanker om hvordan NS kunne skaffe soldater til Østfronten, ved å
bevæpne de tre årsklassene 21-22-23 som var tenkt mobilisert til Nasjonal
Arbeidsinnsats. I mars 1944 sendte
Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av den Nasjonale
Arbeidsinnsatsen og satte i verk en rekke aksjoner. Den mest kjente aksjonen
er trolig da 'Oslogjengen' sprengte
hullkortmaskinene som skulle brukes ved utskrivning av mannskaper til
Arbeidstjensten. Klikk på bildene Intervju fra 1995 - Klæbu
ungdomsskole |