August – 2010     

 

TangvollsjoenGif.gif

Tangvollsjøen

Klikk på bildene

 

MoltekartGif.gif

           Like før ...

Molte, multe, målt, målte, myrebær, (Rubus chamaemorus), tilhører rosefamilien.

Samisk: Luomi, láttat, látat.

Svensk: Hjortron, Multebär, Myrbär, Snåtterblomma, Solbär.

Finsk: Muurain, Hilla, Lakka, Suomuurain, Valokki.

Engelsk: Cloudberry, Salmonberry, Yellowberry.

Molteplanten blir 10-20 cm høy. Den har en krypende jordstengel som gjør at en enkelt plante kan dekke store arealer. De nyreformede bladene er langstilkete og bladplatene er femlappede. Hver stengel bærer en stor, hvit og endestilt blomst. Blomstene er enkjønnet, og hannblomster og hunnblomster sitter på hver sine planter, slik molteplanten er det vi kaller særbu. Småfruktene sitter i en sammensatt, halvkuleformet frukt. De er først rødgule og faste, men blir seinere lysegule, syrlige og meget saftige. Blomstringen skjer i mai-juni og fruktene modner i juli-august.

 

Se  alle ’Månedens bilder’

BukkholmenGif.gif

Bukkholmen - Nidelva

 

 

Molte.jpg

Rubus chamaemorus

Frøspredning skjer ved bærspisende dyr og fugler. Finnes rundt hele den nordlige halvkule med unntak av Øst-Grønland, Island, Jan Mayen og Færøyene. I Europa sør til Nord-England, Danmark og Baltikum. Vanlig i hele Norge opp til det lavalpine beltet. Molte finnes også på Svalbard, men er der sjelden.

I 1766 nevner biskop Gunnerus at folk i Nordland drakk saft av molter tilsatt litt vin eller sprit for å ”drive ut svette”, antagelig mest som et middel mot forkjølelse. Blant indianerstammer i Nord-Amerika er det kjent at et avkok av roten av molteplanten har blitt brukt som ”kvinnemedisin” ved vanskelige fødsler. Avkok av roten og stenglene skal videre ha vært anvendt av ufruktbare kvinner som forsøker å bli gravide. Roten er også brukt i behandling av hoste, feber og tæring (tuberkulose). Fruktene er rike på vitamin C og har derfor vært et godt middel mot skjørbuk.

 

 

KvintusanGif.gif

’Kvintusan’ med Store Rensfjellet i bakgrunnen

 

 

Blaabaer.jpg

         Vaccinium myrtillus

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som etter hvert blir brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blåe bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. Fruktkjøttet er fiolett.

Blåbær er ei vanlig plante i store deler av Europa, med unntak av området rundt Middelhavet. Den finnes i Asia, Nord-Amerika,og en liten lokalitet helt sør på Grønland. I Norge vokser blåbær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog eller heier. Den forekommer opp til 1700 m.o.h.

Bærene er meget rike på antioksidanter, og inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.