Februar  2013   

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Romerne regnet 23. februar for årets siste dag, selv om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner. Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt. Som årets siste måned hos romerne hadde februar opprinnelig 29 dager, og fikk en ekstra dag hvert skuddår. Februar måtte likevel gi fra seg én dag til august, da keiser Augustus fikk en måned oppkalt etter seg. Han ville ikke være dårligere enn Cæsars måned juli som hadde 31 dager, og ’stjal’ derfor en dag fra februar.

 

Sanghefte small.jpg

sangbok 1 small.jpg

Salmodikon.jpg

Salmodikon

 

I framskapet på Hyttsagen, mellom gamle Huspostiller og Psalmebøker, sto dette håndskrevne sangheftet gjemt. Heftet inneholder sangtekster med siffernoter, sirlig skrevet med penn og blekk. Siffernotesystemet ble utviklet i begynnelsen av 1800-tallet, og ble mye brukt i sangundervisning og salmodikonspill i skolen.

På omslaget står årstallet 1866 og navnene Guldbrand og Marit. Det er grunn til å tro at det er Peder Johnsen Hyttsagen, far til disse, som har skrevet heftet. Han kom til Hyttsagen som husmann i 1846.

 

I heftet finner vi 9 sanger, blant annet disse; ’I Dalens Skjød en Hytte laa’  av Thomas Thaarup, ’Nisser og Dverge’ – ’Bekken går i engen’ – ’Se Norges blomsterdal’ og ’Kom lille Sisik’, alle av Henrik Wergeland, ’En Erindring’ av Johan Sebastian Welhaven og ’Isfarten – Kung Ring med sin Drottning’  hentet fra Frithiovs Saga, et diktverk av Esaias Tegnér.

 

Last ned hele Sangheftet (4Mb)

 

Solens gang i Klæbu: 

 

Opp

Ned

Dagens lengde

Solvinkel

Se  alle ’Månedens bilder’

22. februar

07.47

17.18

9t 30m 09s

16,6°

(22. juni

03.03

23.38

20t 35m 25s

50°)