|
Eidsvollsmennene
fra Klæbu - 1814 |
|
Jacob
Hersleb Darre
Lars Larsen
Forsæth
Klikk på bildene og linkene |
Til Riksforsamlinen på Eidsvoll i 1814 møtte 112 folkevalgte
representanter, to av dem var fra Klæbu
- sokneprest Jacob Hersleb
Darre og gårdbruker og klokker Lars Larsen
Forsæth. Valgene foregikk i to omganger, først et lokalt
"valgmannsvalg" i hvert prestegjeld, hvor 2 "valgmenn"
skulle velges. Deretter møttes alle valgmenn innen hvert amt (fylke) til en
egen samling, der de valgte 3 representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll
seg imellom.
Utover i distriktene kunne det gå
lang tid før valgene ble gjennomført. Vårt valg fant sted i Klæbu kirke fredag
11. mars, der representanter fra Klæbu og Tiller sokn stemte fram sokneprest Jacob Hersleb Darre og
gårdbruker og klokker Lars Larsen
Forsæth. En fullmakt fra dette valget ble skrevet og
undertegnet på Klæbu prestegård samme dag. Hvem hadde
stemmerett og hvem kunne velges? På landet måtte man være
embetsmann, brukseier, jordeier eller gårdbruker. I byene hadde alle med borgerbrev stemmerett. I de militære enhetene hadde
offiserene og soldatene stemmerett, soldaten måtte også være
jordeier/gårdbruker. Det var bare menn som kunne stemme og velges, og
aldersgrensen var 25 år.
Jacob
Hersleb Darre og Lars Larsen Forsæth fra Klæbu
ble begge valgt, den tredje var sorenskriver Anders Rambech fra Meldal. Alle 3 støttet Selvstendighetspartiet. Den 10. april (1. påskedag), møtte representantene til gudstjeneste i
Eidsvoll kirke. Dagen etter holdes det første møte i Eidsvolls-bygningen, og Riksforsamlingen konstitueres. Utdrag av Darres dagbok under forhandlingene på Eidsvoll. Grunnloven av 17. mai 1814.
"Klæbubenken"
i Riksforsamlingen. Besøk Eidsvoll 1814 |
Fullmakt fra valget i Klæbu.
Fullmakt fra amtsvalget på Melhuus
gaard.
17. mai 1949 - Toget på vei ned fra Halset Se en
hvitstammet bjørk .. |
