Kristiansten Festning, 8. mai - 2010

På frigjøringdagen 8. mai ble det holdt en minnesermoni for de 10 soningsofrene som uten lov og dom ble henrettet 7. oktober 1942. En av dem var Peder Eggen fra Klæbu.

Ivar Skei fra Klæbu holdt talen under minnesermonien, og vi gjengir her talen hans.

Luftforsvarets Musikkorps Ivar Skei

Kjære alle frammøtte til markering av frigjøringsdagen her på Kristiansten Festning.

Jeg synes det er prisverdig at soningsofrene, som uten noen form for lov og dom ble henrettet 7. oktober 1942, blir minnet denne dagen. På vegne av lokalsamfunnet Klæbu, takker jeg for å bli invitert hit for å hedre og minnes Peder Eggen fra Klæbu, som var en av de ti som denne oktoberdagen for 68 år siden, måtte ofre det mest dyrebare et menneske har – nemlig livet.

Den 6. oktober 1942 erklærte okkupasjonsmakten sivil unntakstilstand i store deler av Midt-Norge og Nordland. Det hadde i månedene før, foregått en rekke aksjoner og sabotasjehandlinger mot okkupasjonsmakten. Aksjonene i Majavatn og Glomfjord har sikkert flere av oss hørt om. Også i Grong, i Malm og på Orkanger var sabotasjehandlinger mot viktige tyske interesser blitt utført.

Reichskommisar Terboven holdt den 6. oktober sin tordentale på torget i Trondheim. Nå skulle nordmenn skremmes bort fra ytterligere aksjoner. Han hevdet at sivilbefolkningen hadde bistått aktivt og passivt. Herrefolkets tålmodighet var oppbrukt.

På torget denne dagen offentliggjorde han at ti personer fra Trøndelag skulle bringes til Trondheim og dømmes til døden som gisler for sabotasjeaksjonene.

Blant de ti var altså Peder Eggen fra Klæbu. Peder Eggen var født i Selbu i 1889, og flyttet som ung mann til Klæbu der han i 1908 giftet seg med Klæbu-jenta Kristine Tøfte. De fikk sammen 11 barn. Etter hvert ble Peder Eggen ansatt i Trondhjems Cementstøperi som byggeleder. Han var f.eks. i 1929 byggeleder for oppføringen av nytt rådhus i Reykjavik, ledet ved krigsutbruddet byggingen av Grand Hotell på Hamar, og nå, høsten 1942, den nye Bårdshaug omformerstasjon på Orkanger.

Den tidligere omformerstasjonen var blitt sprengt i mai 1942, og det var særdeles om å gjøre for tyskerne å forhindre gjentakelse av mai-aksjonen. Dessuten mente tyskerne det gikk for sakte med gjenoppbyggingen av stasjonen, og mistenkte arbeidslaget med Peder Eggen som arbeidsleder, for med vilje å gå sakte og slik forsinke arbeidet. Henry Oliver Rinnan drev derfor sitt renkespill. Han utga seg som Linge-kar, og hevdet at han hadde som oppgave å skaffe kontakter for en ny aksjon mot omformerstasjonen som var under oppføring. I den anledning oppsøkte han Peder Eggen, som intetanende om sammenhengen, stilte seg positiv til å bidra. Og det var selvsagt Rinnan som deretter ba Gestapos hovedkvarter i Trondheim om å føre opp Peder Eggen på listen over uønskede personer. Storkolportøren Rinnan nådde fram.

I grålysningen om morgenen 7. oktober ble ti menn, uten lov og dom ført to og to fram til kanten av en oppkastet fellesgrav i Falstadskogen. I fem puljer falt de ti ofrene i graven.

Det handlet altså for okkupasjonsmakten om å skremme nordmenn fra å delta i aksjoner mot herrefolket. Frykten skulle injiseres i det norske folk ved å henrette personer som mange kjente og hadde et forhold til.

Dordi Hølås, yngste datter av Peder og Kristine Eggen, var 10 år i 1942. Det er hun som har vært min informant om familien. Hun vet noe om hvordan en slik brutal handling virker inn på en mor, 9 søsken, øvrige familie og venner. Hun vet noe om en psykisk belastning som ble tung å bære for mor i særdeleshet.

Mange har møtt fram av familien her i dag. Jeg nevner spesielt Anna Melhus, som også er datter av Peder og Kristine Eggen. De øvrige tilstedeværende fra familien er barnebarn og oldebarn av Peder og Kristine.

Arnulf Øverland skrev i 1936, altså 6 år før, diktet ”Du må ikke sove”. I diktet advarte han Norge og Europa mot det han så var i ferd med å skje. I form av en drøm forutser han i diktet hva som kan skje om vi ikke er våken. Jeg siterer fra diktet i utdrag:

”Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm –

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

-Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro at du bare har drømt!

I går blev jeg dømt.

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem i morgen!

Du mener det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste de henter.

Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet.

Jeg roper i mørket, - å, kunde du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg dig, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!”

Drømmen i Øverlands dikt ble mer enn virkelig for millioner av mennesker i verden. Mer enn virkelig var også drømmen som Peder Eggens kone, Kristine, hadde natt til 7. oktober: ”Jeg drømte i natt at far lå på kne ved en benk” fortalte hun barna sine om morgenen.

I grålysningen samme morgen falt skuddene på Falstad!

Ivar Skei

Gunnar Sønsteby

Klikk på bildene