Medlemsmøte 28. mars - Kulturminnekveld

I samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Klæbu kommune arrangerte Klæbu Historielag møte om kulturminner i Klæbu på Gamle Festsal.

Møtet startet med underholdning

av Vilde og Maiken Nervik

fra kulturskolen.

De spilte stykkene

Engleklokker og

Drømmer på piano.

Bakgrunnen for møtet var at historielaget har startet med et prosjekt med registrering av kulturminner i Klæbu. Oppstarten for dette var at Eivind Unsmo henvendte seg til historielaget og kunne tenke seg å starte ei registrering av gravrøyser. Dette utviklet seg etter hvert til å bli et prosjekt om kulturminner generelt.

Definisjonen av kulturminner og kulturmiljø ble referert og etter hvert tok arkeolog Knut Harald Stomsvik fra fylkeskommunen over. I forhold til nabokommunene er har det vært lite systematiske undersøkelser i Klæbu og dette har ført til at lite er registrert. På nettsiden www.kulturminnesok.no finner en oversikt over det som er registrert i Klæbu. Mange av registreringene skriver seg fra undersøkelser i forbindelse med bruk av arealer der det blir terrenginngrep. I forbindelse med utbyggingen av trafostasjonen i Nideng ble det funnet en gravhaug på 10 – 12 meter i diameter og det ble vist en terrengmodell av denne. Utbyggingsplanene i Trøåsen utløste også undersøkelser og det ble registrert en mengde produksjonsanlegg for trekull i dette området. Likedan ble det på nydyrkingsområdet på Aune siste sommer registrert kullmiler fra 1200-tallet.

Klæbu kommune er laserscannet og dette er et svært godt redskap for registrering av kulturminner. Vegetasjonen kan «skrelles» vekk og undergrunnen med ulike formasjoner kommer godt fram. Det ble vist et utsnitt fra Løkaunet der det vi fikk se eksempler på åkerreiner, kullgroper og fangst-groper.

Det ble videre nevnt at i Klæbu er det sannsynligvis en mengde tjæremiler som ikke er registrert.

Disse ligger i tørrmyrer og har en treplatting liggende 70-80 cm under bakkenivået. Disse tjære-milene er typiske for Trøndelag. Det samme gjelder også for trekullmiler. Den aktive bergverksdrifta på 16, 17og 18-hundretalle skapte et stort behov for trekull og i Klæbu kan det være hundrevis av slike som ikke er registrert. Laserkartet viser at bare i Løkaunetområdet er det 10-12 stykker av disse.

Hulveier som er spor etter tidligere tids ferdsel kan sikkert også påregnes i Klæbu da det er gjort lignende funn i nabokommunene.

Utvidelsesplanene for kirkegården har medført undersøkelser. Det er foreløpig funnet bosettingsspor med kokegroper og pløyespor etter ard som antakelig kan være 1500 år gamle. Det ble vist bilder fra tidligere funn av flintøks og steinøks som er funnet på Gjellien og disse kan være 4-5000 år gamle. Ved Målsjøen er det funnet et spesielt tveegget sverd som må ha tilhørt noen som har tilhørt aristokratiet på 1400-tallet.

På Hyttfossen ble det for 70 år siden funnet et ildsted med et tykt lag med hasselnøttskall i nærheten. Dette kom fram ved grøfting av ei 2,5 meter dyp myr. Stomsvik mente dette kunne tyde på en boplass som kan være 9-10 000 år gammel og dette er ganske sensasjonelt.

Oddvar Fossbakken fortalte om prosjektet med registrering av husmannsplasser og boplasser der resultatet skal legges fram på et møte i løpet av høsten. Sammen med seg har han Asbjørn Tanem, Jan Kåre Berg og Arne Kristiansen som har kommet inn på slutten i forbindelse med kartløsningen. Han poengterte at han følte han var 20-30 år for seint ute pga mange med viten var døde. Mye er gjort i prosjektet, steder registrert på GPS og bilder er omtalt med tekst. Det kom fram ønske om bilder fra plassene slik de ser ut i dag.

Arne Kristiansen orienterte om ulike kart på nett og mulighetene for å få ut informasjon. Det er litt usikker hvor registreringene i prosjektet skal legges for å bli best mulig tilgjengelig for interesserte.

En ny verson av Riksantikvarens nettsted Askeladden kan bli det mest hensiktsmessige.

Eivind Unsmo redegjorde for den nye «gravrøysgruppa»og planene for den framover. Den består av Martha Grendstad, Ragnhild Madsen og Hans Henrik Solheim. Eirik Solheim, arkeolog ansatt i Nord-Trøndelag fylkeskommune er også med som faglig støtte. Gruppa arbeider tett opp til Knut Harald Stomsvik som er kulturminneansvarlig for Klæbu og Halvor Hemmingby på kartavdelinga i Klæbu kommune. Arbeidsoppgavene til gruppa er å få en oversikt over både registrerte og ikkeregistrerte gravminner i Klæbu. Dette medfører en god del befaringer og det blir også en oppgave å få kvalitetssikre de nye funnene.

Håvard Huseby tok et lite resyme av kvelden. Han inviterte interesserte til å være med på en dugnad om registrering av kulturminner. To grupper er i arbeid nå, men vi trenger mange til å få registrert alle de ulike kulturminnene som f.eks bekkekverner, sagbruk, gamle stier og veger osv. Det er bare å ta kontakt med historielaget slik at vi kan få andre arbeidsgrupper.

Atle Elverum / Håvard Huseby