Byvandring Kalvskinnet/Løkka - 23. april

Med et flott trøndersk vårvær som ramme gjennomførte Klæbu Historielag onsdag 23. april for første gang en byvandring i Trondheim. Anført av byhistorikeren og byentusiasten Terje Bratberg fikk de 20 oppmøtte en interessant historisk «opplevelse» i området Løkka/Kalvskinnet.

Kjente ansikt for Klæbu historielag sammen med byguiden Terje Bratberg.

Fra Tukthuskomplekset, ved Skatteetatens kontorer i Kongens gt. 87, spaserte vi over byens hovedgate med denne royale betegnelsen, videre forbi Hospitalkirken, Trondhjems Hospital, Willmannsveita, Holstveita, Drillveita, Repslagerveita, Museumsplass, Det Kongelige Videnskapers selskap, Museet, Kalvskinnsgata og tilbake til Tukthuset.

Et «utklipp» av Bratbergs beretninger denne onsdagskvelden i april.

Tukthuskomplekset
Allerede i 1732 påbød den dansk-norske kongen Christian 6. at det skulle reises et nytt arbeidshus i stedet for det gamle Tukt-og Verkshuuset som strøk med under bybrannen i 1681.

Med adresse Kongens gt. 85 kunne de første klientene flytte inn i denne bygningen på Kalvskinnet i 1733. Utover 1700-tallet fungerte Tukthuset mer som en straffeanstalt, men etter hvert bodde det såvel straffedømte som andre i dette spesielle huset. Den gjenstående bygningen ble fredet i 1923.

Hospitalkirken
Bygd tidlig på 1700-tallet med plass til 250 personer. Den første åttekantede kirken i Norge med eget rom for spedalske ble antent under bybrannen i 1842, men ble reddet. Opprinnelig en kirkegård ved Hospitalkirken. Kirkegården, nedlagt i 1822, er i dag en park (Hospitalsparken).

Bybranner 1841/1842

1841: 330 gårder i området Fjorden- Kjøpmannsgt.- Munkegt. – sørover til Dronningens gt. brant. En katastrofe for byen etter at 2000 personer ble husville. Skadene beløp seg til 2 mill. spesidaler. En tjenestepike i Jomfrugata ble etterpå dømt for uforsiktighet med ildstedet i størhuset og dømt til et halvt års fengsel.
Etter denne storbrannen kom det opp et forslag om murtvang, og de gjenoppbygde gårdene fikk brukne hjørner («Trondhjems-hjørner»). Dette for at brannvognene ikke skulle kjøre seg fast.
1842: Vel 370 gårder i området mellom Prinsens gt. – Hospitalgt. – Kongens gt. brenner. Nok en stor katastrofe for byen og ca. 3000 mistet sine boliger. Fangene på Tukthuset gjorde en imponerende innsats i slukningsarbeidet. Skadene kom denne gangen på 220.000 spesidaler. Ingen fikk direkte skyld for brannen, men en vet at de første flammene «kom fra» Lilleplassveita.

Trondhjems Hospital
Opprinnelig et hjem for fattige menn; - senere for eldre av begge kjønn.. Helt frem til 1600-tallet var Hospitalet stort sett forbeholdt spedalske evt. mennesker med annen smittsom sykdom. (De siste spedalske flyttet fra byen i 1922). Ødelagt i forbindelse med bybrannen i 1842, men ble gjenreist tre år senere. Bygd opp igjen etter datidens bygningslov som et murhus (teglstein) med brutte hjørner.

Vanlig for veitene:
Ei «grøft» i midten. Mye søle/leire; - ikke brolagt før i mellomkrigstida. Vanlig med gatebelysning fra 1880-tallet. Tidligere mange småbedrifter; - nå er det rolige boligstrøk.

Holstveita/Drillveita

I krysset mellom disse to veitene kan en se kun trehus i alle retninger. Holstveita, som er ei av de lengste veitene i byen, inneholdt tidligere mange slakteri, broderi og ulike andre forretninger.
På 1700-tallet bodde «Mor Drillen» i dette området. Hun levde sparsommelig som de fleste andre, men hun testamenterte en stor formue til «Opprettelse av vedsalg». Formuen hadde hun bl.a. skaffet seg ved å være pantelåner.

Willmannsveita
Slumområde på 1800-tallet. Fødested til forfatteren Petter Egge. Tradisjonelt bodde mange vognmenner i denne gata. Oppkalt etter en seilmaker fra Orkdal.

Repslagerveita
En av byens mange reperbaner. Ligger ved den den gamle rutebilstasjonen på Leüthenhaven. Finnes fremdeles en del gamle trehus på nordsiden av veita.

Nissens arbeidshus
Opprinnelig en stor steinbygning i Sverres gt. 3 sør for Leüthenhaven. Arbeidshuset ble oppført på 1850-tallet. Hensikten var å gi fattige mennesker av begge kjønn mulighet til inntektsbringende arbeid. Avviklet etter andre verdenskrig og revet på 1960-tallet.

Sukkerhuset
Bygningens utseende(Sverres gt.3) uforandret siden det ble oppført på 1750-tallet. Et selskap ble dannet med bl.a. rådmann Hornemann og etatsråd Møllmann som toneangivende. Selskapet fikk monopol/privilegium på raffinering av sukker i Trondhjems stiftamt. Den førsten «sukkermesteren», Johan Franck fra Hamburg, som hadde vært ansatt ved sukkerfabrikken i hjembyen, hadde med tegninger av produksjonsanlegget i Tyskland. En lønnsom bedrift frem til begynnelsen av 1800-tallet. Ble deretter solgt til Erich Christian Dahl(E.C.Dahl) i 1851. Et bryggeri (malteri) ble deretter oppført på eiendommen. E.C. Dahls bryggeri hadde tilhold i Sukkerhuset frem til 1984.

Museumsplass
En park med bl.a. en skulptur av jødejenta Cissi Klein. Cissi Klein ble arrestert av tyskerne i okt. 1942. Deportert til Auschwitz i 1943 hvor hun ble drept i mars samme år. Museumsplassen avgrenses av Erling Skakkes gate , Hans Hagerups gate, Cissi Kleins gate (Museumsgården) og Kalvskinnsgata. Tidligere, på 1800-tallet, holdt et gartneri til her om sommeren mens området ble benyttet til skøytebane på kalde årstider.

Det Kongelige Videnskapers selskap, Museet
Norges eldste museum fra 1760-årene med adresse Erling Skakkes gt. 47a/47b.

Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse
I forbindelse med kroningen av Kong Carl Johan i Nidarosdomen i 1818, donerte kongen (en av Europas rikeste menn) 4000 spesidaler til Trondheim kommune. Beløpet skulle brukes til en arbeidsstiftelse for fattige/spesielt sørge for barns opplæring til nyttig arbeid.
Etter bybrannen i 1842 fikk stiftelsen tilholdsted i Kalvskinnsgt. 2.
Den ærverdige bygningen benyttes nå til studenthybler.

Erling Skakkes gate 49b
En suksessfull bedrift (garveri) ble etablert i denne bygningen av Klem, Hansen & Co i 1852. Et stampejordshus dvs. opprinnelig bygd av håndstampet leire. Garveriet ble nedlagt i 1937.

Omvisning fra takterassen i Skattkammeret på Kalvskinnet.

NB!
* Litt uklart hva Kalvskinnet betyr, men navnet kan kanskje komme av at området i eldre tid

var verdsatt til et kalveskinn i landskyld.
* Kalvskinnet, området på sørsiden av Kongens gate, mens Løkka er ligger på nordsiden

av omtalte gate.
* Kjent historisk begivenhet: Slaget på Kalvskinnet i 1179 mellom kong Sverre og

Erling Skakke.

--------
Etter runden på Løkka/Kalvskinnet, ble vi «invitert inn» i Skatteetatens kantine til en trivelig avslutning med kaffe/kaker.

Ref. Ragnar Thesen