Skisporten i Klæbu før og nå

Leder i Klæbu Historielag Kåre Haugen ønsker en fin forsamling interesserte velkommen til temakveld om skisporten i Klæbu. 50 tilhørere møter 3 engasjerte og godt forberedte karer som sitter inne med mye kunnskap om dette tema. Disse 3 er Ivar Skei, Arne Kristiansen og Jan Egil Tillereggen.

Ivar og Arne er spesielt opptatt av skihopping, mens Jan Egil er langrennsentusiasten. Og da er det naturlig at de 2 førstnevnte tar seg av hoppsporten, mens Jan Egil tar seg av langrennssporten.

Hoppsporten

Ivar starter med et historisk sveip over skisporten generelt, og drar historien helt tilbake til Snorre og helleristningene der vi kan se ski brukt som uttrykksform. Deretter kommer han litt inn på Skiløperforeningenes historie som skriver seg tilbake til århundreskiftet 1900, før han starter presentasjonen sin om Klæbu fra først på 1970 tallet da han flyttet inn til kommunen fra Nord-Trøndelag og ble en ildsjel for nettopp hoppsporten.

Litt artig var det å høre at vår tidligere ordfører hadde hopperfaring i unge dager fra Steinkjer og har hoppet i klasse med vår kjente storhopper Torgeir Brandtzæg.

Ivar utfordret forsamlingen på tema og det ble etter hvert en svært lydhør og engasjert forsamling. Dette er uten tvil interessant for mange fordi de har deltatt på et eller annet vis i skiidretten i klæbu; enten som utøvere eller "hjelpere".

Ivar forteller at det første premierennet i Klæbu Skiløperforening skjer i 1907 i Håggåbakken. Videre tar han for seg Gjellibakkens historie som strekker seg fra 1915 og fremover til slutten på 1950-tallet.

Klikk på bildene

Han nevner kjente bakker rundt omkring i Klæbu som Stormbakken på Brøttem, Sjølabakken, Larskollen, Klasåsen på Hyttfossen før han ender opp med historien om Lauvåsbakken og hoppsportens oppblomstring og storhetstid i Klæbu i 1970/-80 åra, til hoppavdelinga i Klæbu blir lagt ned i 1990 og de aktive hoppere som var med da dro til andre klubber i Trondheim, hovedsaklig Byåsen Skiklubb.

Ivar drar en interessant refleksjon over hvorfor rekrutteringen til hoppsporten avtar mot slutten av 1980 åra og nevner som mulige medvikende årsaker:

· Dårlige snøvintrer i slutten av 1980 åra.

· Klæbuhallen blir bygd og innteressen for hallidrett øker som naturlig er.

· Vassfjellet skisenter frister med sine tilbud.

· I 1984 kommer Klevenbakken med lys (alpint).

· "Slitasje" på ildsjeler.

· Krav til preparering – maskiner og hoppmiljøet sentraliseres til Granåsen/Byåsen.

I hoppavdelinga i Klæbu ser vi hvordan stor og god breddeaktivitet kan føre til topputøvere på landsbasis. Og Ivar trekker da frem Knut Erlend Vik og Merete Kristiansen som begge representerer Norge ved flere anledninger. Knut Erlend blir 2 ganger norgesmester junior stor bakke og Merete passerer 100 meter grensen i 1985 som første kvinne i Norge.

Langrennsporten

Jan Egil starter også med et historisk tilbakeblikk når det gjelder langrennsporten i Klæbu. Han ser at vi har en utfordring med skihistorien før krigen, idet vi sitter inne med lite kunnskap fra den tida. Og han etterspør derfor informasjon fra forsamlingen. Han oppfordrer derfor alle til å komme med tips som kan bidra til informasjon; i bilder eller skrift. Ellers bygger Jan Egil sin presentasjon på forskjellige bilder han har funnet frem til i arkiver og knytter utviklingen i langrennssporten i Klæbu til disse.

Han åpner med et historisk bilde som viser Forseth og Sjøen skoler på tur til Målsjøen i 1922. På bildet ser vi barn både med og uten ski. Det er slett ikke vanlig at alle har ski den tida og utstyret er selvfølgelig ikke sammenlignbart med dagens.

Målsjøen 1922

IL Vassfjell blir stiftet i slutten av -40 åra. Det representerer ski, orientering og friidrett (hovedsaklig terrengløp). Vassfjellrennet ble arrangert i årene fra 1952 til 1963.

Lysklett skole 1955 Lapprennet 1965.

Skoleskirennene var årvisse i Klæbu, der Lysklett og Tulluan konkurrerte om beste skole og populære vandreskjold. Disse skjoldene er i behold og viser hvilke skoler som var best i langrenn og utfor.

Ljosheim var et sentralt utgangspunkt for skirenn i Klæbu på denne tida og i 1962 arrangeres Landsdelsmatch i langrenn fra Ljosheim.

Nå utvikler det seg en populær skirennkultur – såkalte OL, rundt om i grendene i Klæbu; på Tanem, Lysklett, Sjøen og Lappen. Dette er knytt opp mot de lysløper som bygges lokalt på dugnad i disse deler av bygda. Lappen er først ute med lysløype i 1966.

1970:

Dette er et merkesår for idretten i Klæbu idet Vassfjell IL og Klæbu fotball

slår seg sammen til Klæbu IL.

Andre historiske begivenheter i langrennssporten:

1971: Klæburennet stiftes.

1973: Første snøscooter anskaffes.

1980: Gjenvollhytta ferdigstilles.

1982: Fristil-skøyting innføres.

1985: Nordmarka rundt landseres som turrenn.

Og hvem husker vel ikke NM-stafetten i Stokke i 2010, da Klæbu tok bronse

med Ronny Fredrik Ansnes - Eirik Telebond og Stein Vidar Thun på laget.

Til slutt viser Jan Egil et utvalg av utsyr fra langrennssporten både av historisk interesse og mer moderne stil: de tradisjonelle treskia, første glassfiberski, siste skrik av rubbingski og ulike typer rulleski for både grusvei og asfalt.

Oppsummering fra kvelden:

Ivar og Jan Egil finner en god del historisk stoff i tidligere årskrift utgitt av Historielaget. Ivar nevner spesielt årsskriftet 1985 med en god artikkel av Hukkelås der bl.a.hoppbakker rundt om i Klæbu nevnes. Nå lover både Ivar og Jan Egil at de vil komme med sine foredrag i neste årsskrift. Og i den forbindelse er de mottakelig for mer info om skisporten i Klæbu. De oppfordrer derfor alle til å komme med bilder eller annen informasjon som kan klarere enda flere skibakker eller annet stoff av historisk interesse. Ta derfor enten kontakt med disse utmerkede foredragsholderne eller direkte med Histrorielagets styre eller redaksjonskomite.

En stor takk til Ivar og Jan Egil for utmerket presentasjon av skisporten i Klæbu. Og en stor takk til Arne også som hadde det tekniske ansvar for kvelden og hadde satt sammen en flott billed-/filmkavalkade på sin pc, både fra historiske arkiv og nyere tid.

Ref. Alf Steinar Tømmervold