Temakveld - 200-årsjubileet for Norges grunnlov

Som en del av Kulturuka innbød Historielaget og Klæbu kommune til en 'Historiekveld' i Kulturhuset, hvor temaet for kvelden var 1814 og 200-årsjubileet for Norges grunnlov. Men aller først; Martha Grendstad ble under åpningen av Kulturuka hedret med kommunens Kulturpris 2014 for sitt arbeid med å ivareta og videreføre vår lokale kulturarv på mange områder. Leder i Historielaget gratulerte, overrakte blomster, og takket for alt arbeid hun har bidratt med innen laget. Og listen er lang; deltagelse i styret, komiteer for årsskrift/kalender, museet på Teigen, bevaringsplan for Klæbu kirkegård, og ikke minst mange års arbeid med innsamling og katalogisering av bilder, og som idag utgjør den store bildesamlingen som står på biblioteket. Hyggelig er det å høre henne si: .. jeg har gjort det med stor glede, og jeg ser det ikke sånn at jeg er ferdig .. Gratulerer ! (Vi tillater oss å ta med et utklipp fra Klæbuposten)	Martha Grendstad
Kvelden fortsatte med feiende trompetspill av elever fra Kulturskolen, før historiker og forfatter Svein Henrik Pedersen startet sin "historietime". Han tok utgangspunkt i de storpolitiske hendelser i Europa i 1814, og hvordan det skulle komme til å påvirke vårt lands framtid, og som førte fram til Riksforhandlingene på Eidsvoll. I engasjerende ordelag forteller han historien om våre Eidsvollsmenn. Her er litt av historien. .... 16. februar 1814 foregår det en stille revolusjon i Eidsvollsbygningen: 21 norske stormenn er innkalt til møte med prins Christian Frederik. De støtter norsk selvstendighet, men overtaler prinsen til ikke å utrope seg til konge, men isteden holde valg til en riks-forsamling. Det endte med at prins Christian Fredrik sendte ut en forskrift om at valgene i de enkelte prestegjeld og byer skulle holdes fredag 25. februar, eller så fort som mulig deretter. .. Vårt valg fant sted i Klæbu kirke fredag 11. mars, der representanter fra Klæbu og Tiller sokn stemte fram sokneprest Jacob Hersleb Darre og gårdbruker, byggmester og klokker Lars Larsen Forsæth. Valgmenn fra alle prestegjeld og menigheter i Søndre Trondhiems Amt møttes så på Melhuus gaard 28. mars hvor 3 representanter til Riksforsamlingen ble valgt. Jacob Hersleb Darre og Lars Larsen Forsæth fra Klæbu ble begge valgt, den tredje var sorenskriver Anders Rambech fra Meldal. Disse 3 reiste til Eidsvoll hvor det første møte i Riks-forsamlingen fant sted 11. april. Fra møte på Melhuus hadde de med seg en fullmakt fra amtet som ble overlevert prins Christian Frederik. De deltok i forhandlingene, undertegnet Grunnloven 17. mai, og valgte Christian Frederik til konge. Hans regeringstid ble som kjent kort, men Grunnloven besto! Alle tre støttet Selvstendighetspartiet. Darre var den som engasjerte seg mest i forhandlingene, noe vi kan lese i dagbøkene han skrev under oppholdet. .. Darre og Forsæth ble aldri stortingsmenn. Bror til Lars derimot, Paul Larsen Forsæth, ble valgt til det første overordentlige Storting som trådte sammen 7. okt. 1814 i Christiania. Rambech ble valgt til stortings-representant i 1815 og flere perioder framover.	Svein Henrik Pedersen J. H. Darre Lars L. Forseth Anders Rambech Signatur og segl på Grunnloven
	Etter en kaffepause fremførte teaterlaget Håssåig sin versjon av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Vi fikk et gjensyn med våre Eidsvollsmenn, deres lange reise over Dovre og hva de opplevde på Riksforsamlingen - detaljer som har vært ukjent inntil nå.
Kai Nordseth, lokalpolitiker i Klæbu, holdt et innlegg om demokratiets utvikling på riksplan og lokalt fra 1814 og fram til idag - med vekt på selvstyre, valg og stemmerett. Utgangspunktet var dette; .. Grunnloven åpnet for valg til Stortinget som skulle være den lovgivende makt, men kongen kunne likevel gå imot og stoppe et vedtak. Det å kunne stemme var forbeholdt embedsmenn, folk som eide gård og grunn, de med 'borgerbrev', offiserer i det militære - være 25 år og mann. .. Formannskapslovene av 1837 la grunnlaget for lokalt selvstyre og dannelse av herred/kommuner. Klæbu og Tiller sogn ble da til en kommune. Vi skilte imidlertid lag 1. januar 1899. Fram mot århundreskifte kom en rekke lover og reformer som regulerte valg og stemmerett, men det var først i 1913 vi fikk almen stemmerett - for kvinner og menn. Nordseth forteller at sitt første møte med demokratiet var da han som barn fulgte med sine foreldre til et valglokale en gang på 60-tallet, noe han oppfattet som høytidelig og viktig. Demokratiet må hele tiden ha 'næring', både fra befolkning og politikere, og han uttrykker en viss bekymring med synkende valgoppslutning, og kanskje økende avstand til politikere, noe som kan bli en stor utfordring ved eventuelle storkommuner i framtiden. Leder i Historielaget avsluttet med å fortelle at årets tur går til Eidsvoll i oktober, og med denne historie-kvelden som ballast er godt rustet til å møte i Riksforsamlingen. Besøk Eidsvoll 1814 Klikk på bilder og linker	Kai Nordseth En lærerik historiekveld og et lydhørt publikum