Klæbu Historielag

Historisk vandring Svean – Løkaunet

onsdag 28. mai 2014.

Kari Støren Binns - Terje Thun - Richard Binns.

Ref. Alf Steinar Tømmervoll

I strålende sommervær, starter vi denne vandringen med 17 deltakere ved Svean kraftstasjon og Terje Thun som guide og kjentmann. Terje har bodd på Løkaunet siden 1955 da hans far fikk jobb ved Svean kraftstasjon. I tillegg til at han er lommekjent i området, har han interessert seg for kraftutbyggingen i Klæbu og studert utbyggingens historie både gjennom gammelt historisk materiale og samtaler med folk fra nærområdet som de fleste nå er gått bort. Se forøvrig referatet fra temamøtet han hadde med oss i oktober i fjor.

Før Terje starter sin orientering om området, presenterer han sine to gjester til denne vandringen. Det er arkeolog Kari Støren Binns (pensjonist med tidligere arbeidsplass NTNU Vitenskapsmuseet) og geolog Richard Binns (selvstendig næringsdrivende). De to har et tiårs tid drevet utgravinger på Stabbmoen som vi kommer tilbake til nedenfor. Men før vi starter vandringen demonstrerer Richard og Kari et redskap som kalles gradiometer. Dette bruker de til en form for scanning av grunnen/bakken ned til halvannen meters dybde. Målet med det er å finne spor etter f.eks. gamle tufter.

Terje starter med en orientering om området rundt Svean kraftstasjon og hvordan kulturlandskapet ble endret med kraftutbygginen og all uttak av stein fra tuneller og høydebasseng i fjellet. Han forteller hvordan veien ble sprengt ut og bygd opp mot Løkaunet fra 1924. Hvordan de fraktet stein på oppbygde skinnebaner. Vi ser på merker i naturen og minner fra denne tida da maskiner knapt fantes og håndmakt var løsningen både for fjellboring og frakt av stein. Fra Svean går vi veien opp mot Løkaunet. Terje viser oss hvor brakkene sto som arbeidsfolket bodde i og hvor butikken til Lonmo stod. Vi kan se noen rester etter en brakke.

Før vi starter på "Brakkebakken", ser vi en stor merkesstein i vegkanten på høyre side med datering 1924 innhogd i steinen. Steinen har også en skålgrop på toppen. Ifølge Terje er dette en kjempestein ca. 4 meter høy. Steinen ble flyttet hit og forsøkt flyttet til Svean. Men det måtte gis opp pga størrelsen på steinen. Vi snakker om at det kunne vært ønskelig å flytte denne merkessteinen til parken ved Svean. I dag har vi maksiner som takler den jobben. Til orientering så ble Løkaunet kraftstasjon tatt i bruk i 1926 og Svean kraftstasjon første aggregat i 1939 og ferdig utbygd først i 1956 (lang pause pga. krigen).

Samtidig som Terje orienterer om nybyggingen av veien mellom Svean og Løkaunet pga kraftut-byggingen, forteller han litt om hvor gamle veitrasseer finnes i terrenget fra Klæbu sentrum til Hyttfossen og Sjøbygda.

Videre på toppen av Brakkebakken kommer vi til Korsen. På høyre side er det avkjørsel til dyrkamark der vi finner tydelige tegn av en sirkelformet kullmile på ca. 11 meter i diameter. Når det gjelder bruken av disse er vi tilbake på 1930-tallet.

Deretter vandrer vi videre forbi Eidstusaga og passerer det gamle grustaket, før vi tar av til venstre og veien opp til Stabbmoen. Et fint og interessant platå med stor historisk interesse.

Her starter vi med en solid kaffepause før Kari og Richard går løs på sin orientering om arbeidet de har utført på Stabbmoen i søken etter langhuset (ca. 85 m. langt) de ser konturene av ved hjelp av gradiometeret. Det ble en interessant orientering og vi snakker her om tidsangivelse til bortimot 500 år før Kr. fødsel. Vi får en god dokumentasjon av det arbeidet de har utført. Dette kan vanskelig beskrives med få ord, men er aktuelt for en artikkel i neste års årsskrift. Legger ved noe av den dokumentasjonen vi fikk.

Som en avslutning av vandringen, er det ønskelig å legge veien om Stabben når vi skal tilbake. Her studerer vi den store steinen som er kommet med isen for kanskje ti tusen år siden og lagt igjen på eiendommen Stabben. Den er full av skålgroper på toppen. Ingen vet sikkert hva disse skålgroper er brukt til, men dette er vanlige helleristninger i Skandinavia og kan sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer. De kan dateres tilbake til bronsealdren eller jernalderen.

Vi avlutter vandringen som varer over 3 timer med overrekkelse av blomster til Terje som takk for innsatsen. Og da er ikke Terje snauere enn at han overrekker til Historielaget rapporten over tidsangivelsen av Eidsvollsbygningen.