Klæbu Historielag

Medlemstur til Meråker

26. september

Hyttskrivergården på Gilså

Under besøk fra Meråker historielag og Stiftelsen Meråkermusea her i Klæbu i vinter, blir vi imponert over deres historie og aktivitet og får lyst til å legge årets medlemstur nettopp til Meråker. Sånn blir det også. Og Meråkergjengen legger godt til rette for en vellykket tur for oss. I typisk høstvær drar vi tidlig lørdag morgen fra Klæbu og inntar frokosten på Hegramo kafè. Allerede ved kommunegrensa mellom Stjørdal og Meråker blir vi møtt av første guide som leder oss inn i Meråkerbygda og aller først opp på Kjørkebyfjellet for god utsikt over dalen og bygda. Her får vi god info om Meråker kommunes utvikling og historie; bl.a. om Smeltverkets avgjørende betydning for utvikling av Meråkersamfunnet, om bygdas kontakt med svenskene og byggingen av mellomriksjernbanen som stod ferdig i 1882, om dagens store utbygging av hytter oppover Kjørkebyfjellet og om Meraker Bruks disposisjoner i kommunen.

Deretter går turen til Meråker Bygdemuseum "Pulden" der en ny guide står klar for omvisning. Bygdemuseet med sine 12 bygninger og 3000 gjenstander ble etablert i 1950 og er bygd opp omkring husmannsplassen Pulden. Bygdemuseet ligger nært inntil Puldhaugen; en stor gravhaug opprinnelig fra førkristen tid, også brukt som gravsted etter at kristendommen ble innført. I bekkdalen ved museet er det bygd opp en mølle der kvernstein maler mel den dag i dag.

Etter god guiding på Pulden kjører vi innover fjellet mot Tydalen og Gilså smeltehytte på Stordalen. Vi får høre om Selbo Kobberverks lange historie fra 1760 og at til å begynne med ble kobberet frakta ned til Selbu der det ble smelta. Men vegen dit var både lang og vrang. Og i 1770 ble det bestemt å bygge ei smeltehytte på meråkersida ved Gilså. Litjfjellgruva og Gilså-hytta gjorde det mulig å etablere et eget samfunn i Stordalen. Smeltehytta brant ned siste gang i 1879 og mange av bygningene fra den gang er borte. Men Hytteskriverstuggu står fortsatt sammen med fjøs og bur. Den var bolig og kontor for hytteskriveren med familie og har fortsatt noe opprinnelig inventar. Hyttskriveren betegnes som kongen av Gilså. Og en god historiker som guide satte oss i stemning før vi fikk servert lunch i det store rommet i skriverstuggu.

Siste stopp er Kopperå industrimuseum som er bygd opp i den nedlagte kraftstasjonen nedenfor smeltverket på Kopperå. Vår historiske vandring i museet starter der hvor industrisamfunnet Kopperå vokste fram og den moderne smelteverksindustrien startet. Første produksjon av kalsiumkarbid var våren 1900. Og så fulgte vi fabrikkens lange historie om; arbeiderne – 600 på det meste, eierne, drifta, krigsårene og om produksjonen frem til nedleggelsen i 2006.

Omvisningen i industrimuseet og turen vår avsluttes med middag i Verksgården, som var smeltverkets flotte og staselige representasjonsbolig.

En stor takk til Meråker Historielag og Meråker-musea for en spennede og interessant dag som ledet oss flere hundre år tilbake i tid. Allerede på 12/1300-tallet ble det smelta kopper ved elva Kopperåa. Dette er den eldste kopperdrifta i Norge. Historien til meråkersamfunnet gjorde inntrykk på oss og ga noen refleksjoner og ettertanke på bussen heim som denne gang ble ført av utmerket sjåfør Kjell Solheim.

Alf Steinar Tømmervoll

Se også Meråker-musea på facebook