|
Om ikke salen var helt fullsatt - hadde omlag 40 personer
funnet veien til Klæbu kulturhus da Klæbu historielag, i samarbeid med Klæbu kommune,
arrangerte Friluftskveld med temaene «Over Dovrefjell»/«Klæbu Jeger og
Fiskeforening» onsdag 18. februar.
Etter en kort introduksjon ved ordfører Jarle Martin Gundersen og leder i
Klæbu Historielag, Alf Steinar Tømmervold, var det klart for kveldens første
foredragsholder, Karl H. Brox.
 "Over
Dovrefjell" - litt om foredraget
Høsten 2014 utgav Brox boka «Over Dovrefjell». Han hadde da, sammen med
fotograf Øivind Leren fra Molde, i flere år «travet» på kryss og tvers over
Dovrefjell. Det var svært viktig for begge at boka skulle utgis i fjor i
forbindelse med 200-års jubileet for Norges grunnlov. Dovrefjell har jo
alltid hatt en sterk posisjon i forhold til ulike hendelser i Norges
historie, - ikke minst i forbindelse med Eidsvollsmennenes samling i 1814.
"Enig og tro til Dovre faller" vil for alltid "stå" i
Norges historie som kanskje nasjonens mest kjente utsagn.
På 1990-tallet ble
det vedtatt å bygge(utbedre) den 50-60 mil lange pilegrimsleden fra Oslo til
Trondheim (Nidaros). Pilegrimsleden ble som planlagt ferdig til
1000-årsjubileet i Trondheim året 1997. Den mest spektakulære strekningen av
"leden" er den omlag 9 mil lange traseen over Dovrefjell. En
fantastisk tur ikke minst hvis en på forhånd vet litt om strekningen, hvilke naturmessige
opplevelser en kan få. "Man kan mosjonere/trene så mye en vil, men når
man drar på tur bør en ha tid til å se på en utsikt, se på en
plantelivet/høre på fuglene. Da er målet ikke å komme hurtig frem, men
beriket hjem", sa Brox.
Se pilegrimsleden over Dovre.
Ni-timen arrangerte
i 2002 en "avstemning" om hva som skulle være Norges nasjonalfjell.
Ordføreren i Tysfjord kommune mobiliserte/laget en aksjon for å folk til å
stemme på Stetind som Norges nasjonalfjell. Kampanjen lyktes og det flotte
fjellet i Nordland fylke ble utvalgt.
Men: Selv om Stetind er et svært vakkert fjell, passer nok betegnelsen
nasjonalfjell bedre for fjellområdet på Dovre. Med «Enig og tro til Dovre faller»
gjorde Eidsvoldmennene i 1814 Dovrefjell til et symbol for Norge.
Kulturpersonligheter som bl.a. Henrik Ibsen og Edvard Grieg har også
«behandlet» Dovrefjell gjennom litteratur/musikk. Dovre ble også beskrevet i
Snorre. På sin ferd for å innlemme Trøndelag i kongeriket Norge dro Harald
Hårfagre over Dovrefjell. Dovre har en unik posisjon i norsk kultur/i norsk
historie; - også med sine 23 verneområder og to nasjonalparker.
For omlag 10-12.000
år siden/etter siste istid, var landskapet ganske "karrig" på
Dovrefjell. Etter at både planter, insekter og dyr etter hvert
"kom" til platået, "dukket" også mennesket opp. De første
mennesker var helt avhengig av reinen. Utgravninger viser forresten at det
var folk på Dovrefjell før istiden var slutt.
Det finnes opprinnelig tre ferdselsveier
over Dovre. Den eldste gikk øst for Knutshø mens "Den gamle
kongevei", tatt i bruk etter "Svartedauden (1349-1351), ble
benyttet helt til nyveien om Dombås ble ferdig ca. 1820. Den eldste
ferdselsveien tok av rett opp fra den gamle kongsgården Tofte ca. 10 km sør
for Dombås. Denne svært gamle kongsgården var i drift allerede på slutten av
800-tallet, - på den tid Harald Hårfagre dro over Dovrefjell.
Dersom en var på
vei nordover i svært gamle dager, var det vanlig å dra fra kongsgården Tofte
til middelaldergården Vesle Hjerkinn, en distanse på ca 35 km, for å få
overnatting. Vesle Hjerkinn,- med bosetting allerede 400 f.Kr. fødsel, - lå 2
km fra Gautåseter, hvor en i sommermånedene i dag kan kjøpe kaffe.
Etter Svartedauden gikk bosettinga i Norge så kraftig ned at ferdselen over
Dovre nesten stoppet opp. Da trafikken igjen økte vel 200 år seinere, ble det
vanlig å benytte Gamle Kongevei. En glimrende turvei også i dag for de som
ønsker en fredelig og fin turvei over fjellområdet. For våre forfedre var det
mulig å benytte alternative traseer når turen gikk over Dovrefjell. Det ble
etter hvert vanlig å legge veien ned i selve Drivdalen; - Vårstigen er jo en
kjent trase nedetter dalsiden.
Vi finner totalt 4 kjente fjellstuer mellom Dombås og Oppdal.
Hjerkinn, dagens fjellstue, ble mest
sannsynlig bygd etter Svartedauden. En regner med at det før den tid fantes
et overnattingssted i området, kanskje bygde kong Øystein et «herberge» der
allerede på 1200-tallet.
Hvis du besøker fjellstua Fokstugu om sommeren, kan en oppleve
gamle pilegrimstradisjoner.
Morgenmesser, aftensang gjennomføres av prester i sommerhalvåret. Ved
Fokstumyrene kan en dessuten betrakte et rikt fugleliv med bl.a.
dobbeltbekasinen som en av de mest kjente «innbyggerne».
Kongsvold, den
yngste av fjellstuene, lå i gamle dager litt lenger nord. Den ble da kalt
«Holet». Dagens bygninger ble anlagt en gang på 1700-tallet. Ved en botanisk
hage like ved fjellstuen kan en studere et utsnitt av plantelivet på Dovre.
Litt lenger nord, i selve Drivdalen, ble den eldste fjellstua Drivstua bygd før år 1300.
På Dovreområdet
kommer man «nært til» et rikt fugle- og dyreliv. Hvis en er heldig, kan en
f.eks. møte moskusen, den kraftige «pluggen» som ble utryddet av tyskerne i
1940-1945, men som ble «gjeninnført» fra Grønland etter 2.verdenskrig. Om
våren kommer de ned i Drivdalen for å beite og fø kalver. En må imidlertid
huske at dette «urpregede» dyret har en marsjfart på ca. 60 km.
For de spesielt planteinteresserte er mogopen og norsk malurt to vekster som
bør studeres. Malurten er svært sjelden og finnes stort sett ved Knutshø.
Hvis du ønsker å bli bedre kjent med Dovrefjell, anbefaler vi
en tur med bil eller kanskje med Dovrebanen. Jernbanen over fjellet ble åpnet
i 1921 etter en anleggstid på hele 11 år.
De aller sprekeste kan jo finne frem sykkelen når veiene blir
snøfri….
 Klæbu
Jeger og fiskeforening; - litt om aktivitetene ved Katrine
Pollen.
En forening for friluftsinteresserte, - spesielt innen fiske og jakt, -
som ble stiftet i 1977. Antallet medlemmer, - litt nedadgående som for mange
andre frivillige organisasjoner, - er nå på 133.
Selv med ganske få medlemmer, er det en
aktiv gjeng som ønsker å holde liv i foreningen. Spesielt kvinnegruppa har
fra oppstarten i 2008 utvist stor aktivitet med «prosjekter» som
fjellturer(en topptur i året), fisketurer, fugljakt, GPS-kurs, soppturer,
kart- og kompasskurs etc. Kvinnegruppa har hele tiden fokusert på friluftsliv
og samhold; - «det å ha det artig sammen».
Stadig mange stikker innom leirduebanen på Moen hvor dyktige instruktører gir interesserte god og kyndig
veiledning. Hvis en ikke selv har hagle, får man låne våpen og kjøpe
nødvendig ammunisjon. Det gjennomføres bl.a. egne kvelder for
ungdommer/jenter på tirsdager.
Kurs for fremtidige
jegere (jegerprøvekurs) arrangeres vanligvis om våren. Kurset har
sertifiserte instruktører og kan tilrettelegges for de med lese-og
skrivevansker. Normalt fulle kurs med unntak av foregående år. Med godkjent
jegerprøve kan en få tilbud om øvelsesjakt.
Klæbu jeger og fiskeforening ønsker stadig nye medlemmer.
Ta gjerne kontakt med Katrine, telefon 72 83 10 08 / 918 83 955.
Se også Klæbu Jeger og fisk på facebook.
Ref. Ragnar Thesen
|
