Vandring til gamle setervoller - Gulltjønna - Aunvollen

Kåre orienterer . . . . vi passerer Gulltjønna Aunvollen kaffe og samvær . . Sneeggvollen . .

Vandringen denne gang var lagt til de nord-østlige områder i Klæbu, nærmere bestemt Gulltjønna og Aunvolen. Hvordan kommer man seg så til Gulltjønna ? Er du sprek og liker turer i skog og mark, kan du ta den gamle seterveien/sti fra Bostad og følge dalen sør for Høgåsen fremover mot Gulltjønna, en strekning på ca. 3 km i kupert terreng. Et 20-tals spreke medlemmer av historielaget valgte denne gang bil til Kilvatnet og skogsbilveien (bomvei) opp til Gulltjønna. Vår kjentmann denne kvelden var Kåre Haugen, og han kunne fortelle at veien ble anlagt i 1965 og fortsetter helt fram til Aunvollen. Vi følger veien langs Gulltjønna og begynner på stigningene. Underveis orienterer Kåre om seterdriften i Klæbu som startet rundt 1700 og varte til innpå 1900-tallet. Rundt 1860 var seterdriften på sitt høyeste her i Klæbu med 30 setrer i drift, hvorav 17 her i de nordøstlige deler av Nordmarka. Han nevner plasser i nærheten som Bostadvollen, Storuglvollen, Solemsvollen, Lysklettvollen, Nordsethvollen, Sneeggvollen, Osvollen . . . Fra 1860-åra avtok seterdrifta, og i 1907 var det bare 11 setrer i drift. Årsakene var flere, mangel på arbeidskraft som delvis skyltes flytting til byen og utvandring til Amerika, og ikke minst ble det bygget meierier på Heimdal i 1897 og i Klæbu i 1905, slik at melken kunne leveres daglig. Framme på Aunvollen ble vi ønsket velkommen av Olav Aune og familie som hadde kaffen klar, småkaker hadde Alf Steinar sørget for. Aunvollen ligger flott til på om lag 410 meter og har fin utsikt østover mot Jervfjellet og Selbufjella, og mot Rensfjellet i sør. Aunvollen var seter for gården Aune, og ble bygget og tatt i bruk i begynnelsen av 1700-tallet. Nøyaktig når vites ikke, men setra var i bruk 1723. Seterveien gikk om Bostad og østover mellom Rundhaugen og Høgåsen, eller sør for Rundhaugen via Bostadvollen, en strekning på om lag 8 km i kupert terreng. Setra var i drift til rundt 1900. I 1917 ble vollen leid ut som beite for et 70-talls geiter som leietakeren selv hadde, eller passet for gårder i Klæbu. Denne drifta varte i nesten ti år, før det tok slutt i 1926. Senere har det ikke vært noen form for seterdrift på Aunvollen, men vollen er holdt vedlike og er fremdeles i bruk som fritidssted. Seterhuset som står der i dag ble satt opp under andre verdenskrig, og i de senere år er det også bygget ei hytte. Tida går fort i hyggelig selskap . . På hjemturen var vi innom Sneeggvollen. Vollen ble bygget omtrent samtidig med Aunvollen, rundt 1700, og var i drift til slutten av 1800-tallet. Seterveien gikk trolig sør for Høgåsen via Fiskdalsvollen fremover mot Gulltjønna og derfra sørover til setervollen. Vollen har nye tømmerhus og brukes som hytte. En trivelig tur på marka en junikveld . . Kart - Gulltjønna - Aunvollen