"Kulturminneplan for Klæbu" - "FN-tjeneste i Gaza 1959"

Temakveld i Folkets Hus - Moadalen - 9. februar

Avreise	Omlag 50 historieinteresserte klæbygger hadde funnet veien til Historielagets første 'Temakveld' for året, denne gang i Folkets Hus i Moadalen. Kvelden ble innledet med feiende musikk av Maren og Frida Bjørkøy fra Kulturskolen, på horn og trompet. Temaene denne kvelden var "Kulturminneplan" for Klæbu kommune ved Kjersti Utne, og "FN-tjeneste i Gaza 1959" ved Klaus Grendstad. Kjersti Utne innledet med et utkast til Kultur-minneplan for kommunen for årene 2016 til 2020. Planen skal presentere et utvalg av kulturminner vi kjenner i kommunen, og hvordan disse bør forvaltes. Kommunen har i dag en mangelfull registrering av kulturminner. Målet må være en systematisk registrering, koordinatfeste, beskrivelse og bilder, og gjøre disse tilgjengelig på nettsidene 'kulturminnesøk' hos Riksantikvaren. Registrering av kulturminer vil være et arbeid som foregår kontinuerlig, og handlingsplanen vil derfor være et dynamisk dokument med mulighet for endringer og omprioriteringer underveis. Hun uttrykte at et samarbeid med Historielaget er en forutsetning for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Som utgangspunkt for videre arbeid la hun fram et forslag over noen utvalgte kulturminner: - Klæbu bygdemuseum Teigen - Bygdeborgen på Tanemsåsen - Gravhauger i Klæbu sentrum - Klæbu kirke og kirkegård - Klæbu prestegård og Prestegårdshagen - Parkanlegget på Seminarplassen - Hyttfossen området + + Les hele innlegget. På Riksantikvarens nettsider finnes pr. i dag 213 registrerte kulturminner i Klæbu. Se Kulturminnesøk Etter kaffepausen fortalte . . Klaus Grendstad om sin FN-tjeneste i Gaza. Etter å ha avtjent sin militærtjeneste i brigaden i Nord-Norge, meldte Klaus seg til FN-tjeneste i Danor-bataljonen i 1959. Mannskapene gjennomgikk en måneds trening på Trandum før de ble sendt nedover i et Herkules transportfly, en lang reise med mellomlanding og tanking i Roma, før siste etappe til El-Arich. Kompaniet ble stasjonert i en teltleir i nærheten av Rafha, sør på Gaza-stripen. Tjenesten gikk i hovedsak ut på vakthold på grensen mot Israel. Langs grensen var det bygd vaktposter av sandsekker, hvor tre til fire soldater overvåket området. Natterstid gikk de patrulje mellom postene. Han forteller at det kunne være en spesiell og spennende opplevelse å gå der i mørke med skarpladd gevær, heldigvis opplevde han ingen alvorlige treffninger. Han forteller videre om rydding av miner/granater for å sikre transport mellom leirene. Klaus tjenestegjorde 6 måneder på Gaza-stripen, i en konfliktfylt tid mellom stormakter, og i sterk kontrast til fredelige Norge. På Gazastripen var det den gang ca 90.000 palestinske flyktninger, som ble hjulpet til livets opphold av FN. Klaus møtte flere av dem, og avslutter med å trekke linjer fram til dagens situasjon i Midt-Østen. Et knippe bilder fra Gaza 1959 . .
Leieren i Rafha	Vaktpost
	Sanitæranlegg
Dagligliv på Gaza . .	Dagligliv på Gaza . .
På perm . .	Litt historikk Suezkrisen oppstod i 1956 etter at den egyptiske lederen Gamal Abdel Nasser nasjonaliserte Suezkanalen. De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike anså sine økonomiske interesser i området truet og fikk derfor Israel med på et angrep mot Sinaihalvøya. Frankrike og Storbritannia måtte imidlertid trekke sine styrker ut av Sinai etter kort tid grunnet press fra supermaktene USA og Sovjetunionen. Året etter trakk Israel sine styrker ut av Gaza og Vestbredden, og FN sendte fredsbevarende styrker til området, United Nations Emergency Force. Norge deltok, sammen med Danmark, med mannskaper i DANOR-bataljonen fra november 1956 til juni 1967. I tillegg stilte Norge til disposisjon et sanitetskompani med feltsykehus som den første tiden opererte i telt utenfor Gaza by. Om lag 11 000 mann gjorde tjeneste i UNEF. Ni nordmenn mistet livet i denne tjenesten.