Minnemarkering og avdukning av bauta

for Tillerraset 7. mars 1816.

Elever fra Klæbu kulturskole innledet møte med feiende trompetspill. Etterslekt av Lars Fredriksen Nordtiller foretok selve avdukningen.	"Torsdag den 7de mars om ettermiddagen mellom klokken 5 og 6, var det at denne naturbegivenet fant sted, idet utbruddet skjedde på et sted av Nordre Tillers grunn, hvor der hadde vært en sump, med et knall som av et kanonskudd. Noen av øynevitnene påsto at de så en rødgul lue stige opp, som straks igjen skjultes av en tykk røk der fylte luften med svovellukt. Den siste påstand kan jeg bevidne da jeg ennå på lørdag 9de mars kjente tydelig svovellukt. 500 mål av Tillergårdens beste jord ble satt i bevegelse og fløt på den i avgrunnen oppløste kvikkleire ut i elven, sprengte seg deretter flere alen tvers over elven og opp på den motsatte elvebredd der massene sprengte plassene Eklestrøa og Tillerbrua . . ." Ja slik innleder sokneprest Darre sin beretningen om det som skjedde på Tiller for 200 år siden. På dagen 200 år etter Tillerraset var rundt 150 medlemmer fra Heimdal- og Klæbu historielag samlet til en felles minnemarkering på Flotten grendahus, og avdukning av en bauta reist i fellesskap av historielagene. Per Løvås fra Heimdal innledet med et historisk tilbakeblikk fra dengang Tiller, Klæbu og Leinstrand var ett ”Skipreide” og dannet Tiller tinglag. I 1763 ble Leinstrand skilt ut som eget tinglag, mens Klæbu og Tiller dannet Klæbu tinglag. Med formannskaps-lovene i 1837 introduseres ordet kommune i den betydningen vi kjenner det idag, og 10. juli 1837 ble Klæbu og Tiller ett herred/kommune. Dette samholdet varte til 1. januar 1899, da bygdene skilte lag og ble egne kommuner. Tiller ble i 1964 innlemmet Trondheim kommune. Kart fra 1773 viser to ferdselsveier mellom bygdene, en over Nordset fram til Tiller bru, og en fra Tanem gjennom Nidengskardet fram til Gjesmo. Se kart. Raset på Tiller fant sted 7. mars 1816 kl 17.30. Over 500 mål jord på vestre side av Nidelva sank ned og ble ført mot elva og langt over på østre side. Raset tok med seg Tiller kirke og store deler av gården Nordtiller. Gårdbruker Lars Fredriksen Nordtiller mistet livet da bygningen han befant seg i fulgte med i raset. Leirmassene skylte over elva og ødela husmannsplassene Broplassen og Eklestrøen, hvor 8 personer omkom. Ved Tiller bro ble ytterlig 6 personer tatt av skredmassene. Det dannet seg en demning i elveleie og vann- og leirmassene steg flere meter. Etter hvert jevnet den seg ut, og en kraftig men jevn strøm av grå vannmasser strømmet nedover mot Leirfossen og byen og gjorde store skader. Også oppover elva ble det gjort skader. Nordset sagbruk ble "af Elvens Opfylding hævet i Veiret og falder ind mod Landet". 15 mennesker mistet livet, hvorav 4 fra Klæbu. I tilgjengelig litteratur og kirkebøker er 13 navn dokumentert. Noen ble aldri funnet. Tre av de omkomne fra Klæbu ble funnet flere uker senere, og gravlagt på Klæbu kirkegård. - Johannes Olsen, Haugum, gravlagt 23. juni - Ole Rasmussen, Tanemselv, gravlagt 7. juli - Jakob Arentsen, Tanem, gravlagt 7. juli - Einar Sivertsen, Tanem, ble ikke funnet. Se utdrag av Klæbu kirkebok 1816. Arbeidet med bautaen har vært et fellesprosjekt, ledet av Per Løvås fra Heimdal. Atle Elverum fra Klæbu har stått for den faglige utførelse. Per Løvås Atle Elverum
Kart 1670	Svein Henrik Pedersen holdt et engasjerende foredrag om kirkene i Tiller opp gjennom tidene. Han forteller . . Tiller middelalderske kirkested lå på Bystu. I 1665 ble det trolig bygd en kirke på samme sted som middelalderkirken. Med utgangspunkt i et kart fra 1670, der også Tiller kirke er inntegnet, kan det tyde på at 1665-kirken hadde rektangulært skip med et smalere kor, takrytter midt over skipet og med våpenhus utenfor vestinngangen. I 1801 ble den tredje kirken på Tiller innviet av biskopen, bygd om lag 100 m nord for der de andre kirkene hadde stått, ved veien opp mot Nordgard. Utseendemessig skal nykirken ha vært lik, men noe mindre enn Klæbu kirke. Det finnes ingen tegninger av denne kirken, men det foreligger en 'byggebeskrivelse og materialliste', og det er grunn til å tro at Lars Larsen Forseth, byggmester og eidsvoldsmann fra Klæbu, bidro til byggingen. Det var denne kirken som gikk tapt i raset i 1816. I 1820 sto ny kirke ferdig, bygget på et lite platå nordvest for tunet på Bystu. Tegninger/foto av denne kirke finnes heller ikke, men den skal ha vært lik med dagens kirke i Buvika. Kirka ble revet i 1899, og dagens kirke på Sjetne sto ferdig i 1901. Les mer om Tillerraset fra boka 'Tiller Bygd og By' og artikkel fra Årsskrift 1984.
Svein Otto Nilsen, komiteleder kultur fra Trondheim kommune . .	. . og Klæbuordfører Kirsti Tømmervold hilste fra kommunene og takket historielagene for et verdifullt bidrag til lokalhistorien.