|
Den
31. oktober 1517 sendte Martin Luther ut sine
95
teser, som senere ble slått opp på slottskirkedøren i Wittenberg . .
Ivar
og Møyfrid
Toril
Stendahl ledet allsangen . .
Odd
Erik Stendahl viser bilder fra Wittenberg
|
Etter at
Sissel Nordseth, nestleder i historielaget, hadde ønsket velkommen til
temakvelden og introdusert kveldens «bidragsytere» Møyfrid Hallset, Ivar Skei samt Toril og Odd Erik Stendahl, var
«reformasjonskvelden» formelt åpnet.
Møyfrid betegnet
kvelden som «Arven etter Luther» og ba forsamlingen synge første vers av
reformasjonssalmen «Vår Gud han er så fast en borg», en «protestsang» som
bl.a. presten Håkon Pharo fremførte som en protest mot den tyske
overmakten/mot tyske overgrep utenfor Domkirken i Trondheim i krigsåret 1942.
«Reformasjonen var først og fremst et oppgjør med tidens bibelforståelse og
dens fundamentalistiske tolkningstradisjon», innledet Møyfrid,
«enkeltmennesket kom i fokus/alle skulle ha like stor verdi, og salmesangen
ble allsang. Tidligere var det vanlig med både sang og preken på latin», fortsatte
Møyfrid. « Folk måtte nå lære seg å lese og allmenskolen/konfirmasjonen ble
innført i 1736 med Luthers lille katekisme som pensum og lærebok».
Ivar og Møyfrid:
Det handlet om hvem som hadde makt i Europa/Norge på 1500-tallet.
Middelalderen var over. Alt har sin årsak og for å forstå samfunnet må vi gå
bakover i tiden. Adel, kongen(fyrsten) og kirken var maktfaktorene i
Europa. Disse hadde eiendomsrett til absolutt all jord og «dro inn» svære
inntekter fra bl.a.jordleigeinntekter. I Norge hadde vi imidlertid ingen
sterk adel. Vi hadde derimot en del selveiende bønder.
På midten av 1300-tallet herjet svartedauden i Europa. Denne epidemien
medførte at omtrent halvparten av befolkningen døde og i Norge ble også en
mengde gårder lagt øde. Overklassen inkl. kirken måtte sette ned jordleigen
og inntektene falt radikalt.
Hvordan skulle nå f.eks. kirken skaffe seg inntekter (penger)? Noen «glupe
personer» i kirkesystemet fikk da ideen om avlatshandel. I stedet for ulike
botsøvelse som tegn på anger(ettergivelse av synd) kunne en gi pengegaver til
kirken. Avlat ble en salgsvare hvor en etter hvert kunne kjøpe seg fri fra
både utførte og kommende synder.
Martin Luther (1483-1546) var
«sønn av sin tid»; - og tiden var 1500-tallet. Teologen Luther, som også
studerte jus, hadde meninger om «mye og mangt». Han likte bl.a. ikke
jøder.
Allerede før Luthers tid ble «pavekirken» sterkt kritisert fra mange
teologiske miljøer; - spesielt mht tolkningen av bibelen og avlatshandelen.
Den romersk-katolske kirken taklet ikke/tålte ikke kritikken og flere
kritikere ble dømt som kjettere(personer som farer med vranglære) og brent på
bålet.
Luther, som ønsket at staten skulle være en statskirke/at staten skulle
overta kirkens/klostrene eiendommer, valgte en anne strategi enn tidligere
kritikere av kirken. Han allierte seg med fyrster/konger som nå så en
mulighet til å kunne overta en del av kirkens eiendommer.
Sommeren 1505 gjennomgikk Luther en religiøs krise og gikk i kloster. Han
studerte likevel videre; - ble prest i 1507 og professor i 1512 ved
universitetet i Wittenberg. Luther merket seg at folk, som levde i fattigdom,
brukte penger på avlatshandel i stedet til «det daglige brød». Avlaten; -
spesielt den åpenbare misbruken, - ble foranledningen til Luthers 95 teser på
kirkedøra i Wittenberg i 1517(oppstart av reformasjonen).
Luther, som primært ønsket en debatt med paven, ble etter hvert lyst i bann
og dømt som fredløs. Selve prosessen tok hele fire år mye pga at flere
fyrster «holdt hånden over han», og en del teologer innen «pavevesenet» hadde
faktisk sympati for hans meninger/teologiske tanker. Han endte opp i Wartburg
hvor han oppholdt seg i borgen til kurfyrst Fredrik 3. i 10 måneder.
Luther var produktiv, skrev på en enkel måte og budskapet falt i god jord hos
mange. Han tok også et oppgjør med klostervesenet og mange klostre ble
nedlagt. Flere nonner, etter hvert forhenværende, inngikk giftermål og
«oppvigleren» Martin L. fant også sin kone blant denne gruppen.
Kong Christian 3 i Danmark var lutheraner og gjennomførte reformasjonen i
Danmark -Norge da han ble konge i 1537. Nidaros(Trondheim) med erkebispsete
hadde i mange år vært et maktsentrum, men ved reformasjonen og erkebiskop
Olav Engelbrektssons fall forsvant også det økonomiske grunnlaget for et
visst norsk selvstyre. Nidaros ble en provinsby og kongen i København overtok
jordgodset til kirka. Erkebiskopen dro 1. påskedag 1537 utenlands og døde i
hertugdømmet Brabant(Belgia) i februar 1538.
Selv om det tok mange år før protestantismen fikk skikkelig
rotfeste i Norge, ble ikke katolske ytringer tolerert. Tildels grusomme
straffemetoder ble benyttet overfor de som fremførte katolske synspunkter.
Det er vanlig å regne med ca. 200 år før Norge ble et «lutheransk
samfunn».
Lite inntekter til Norge(Midt-Norge) medførte at
skoleverket(Katedralskolen) ble forsømt. Likedan gikk det mange år før
Nidarosdomen ble restaurert etter brannen i 1531. Erkebiskopen hadde ikke
kommet i gang med gjenoppbyggingen før han måtte dra, og danskekongen var vel
ikke spesielt interessert.
Folket måtte lære å lese og myndighetene sørget på 1700-tallet
for at såvel salmebøker og Luthers lille katekisme ble spredd til
befolkningen. Katekismen ble en slags lærebok i skolen; - i omgangsskolen som
etter hvert ble etablert på landsbygda hvor ni av ti bodde. I 1827 ble
skolene opprustet og det ble bestemt at det skulle bygges en fastskole ved
hver hovedkirke. For å utdanne lærere ble 5 seminarer, - bl.a. Klæbu seminar,
- opprettet. Prestene fikk det overordnede ansvar for undervisningen. I Klæbu
var åndshøvdingen Hans Jørgen Darre leder/en drivkraft for seminaret.
Nevnes bør også lekpredikanten Hans Nielsen Hauge som gjorde
mye for skoleutviklingen og det norske samfunn for øvrig...
Toril/Odd Erik:
Toril fremført denne kvelden flere salmer for de vel 50
personene som hadde benket seg i Gamle festsal for å få oppdatert sine
kunnskaper om reformasjonen. I tillegg var det allsang av flere salmer og den
tyske folkevisen «Din tanke er fri».
Odd Erik fortalte fra en ferietur til Wittenberg sommeren
2017, - byen som på Luthers tid hadde omlag 2000 innbyggere. En gammel by med
bystatus fra 1200-tallet. Det var altså i denne byen Luther slo opp sine 95
teser. Odd Erik nevnte også byen Wartburg som ble et gjemmested for Luther. I
Wartburg kunne den språkmektige Martin L. i «fred og ro» bl.a arbeide med
oversettelsen av «Det nye testamente».
Se Luthers 95 teser
Kvelden ble avrundet med
tradisjonell kaffe/kaker og spørsmål fra tilhørerne.
Arr.: Klæbu historielag/Reformasjonskomiteen
Ragnar Thesen
|
