Vårstigen - ferdselsåre fra Dovre og nordover . . Eidet bru i Holtålen . . Korporals bru i Soknedal . . Tanemsbrua . . . . og ordfører Ivar Skei ’klipper’ snora . .

«Og stier ble til vei . . . » Temakveld 8. februar Før Alf Steinar Tømmervold introduserte kveldens foreleser, Per Løvaas, ble forsamlingen presentert for aspirantkorpset til Klæbu skolemusikkorps. Med ekte spilleglede sjarmerte de unge musikerne de langt eldre historieinteresserte kvinner og menn i Gamle festsal. Et hyggelige og morsomt innslag for alle tilstedeværende! Kanskje noen av de lystige musikerne blir fremtidige medlemmer i Klæbu historielag? Som ansatt i Statens vegvesen(1988-2005) og prosjektleder for flere vegprosjekter - har Per Løvaas også i en årrekke vært svært interessert i veghistorie. Torsdag 08.02. fikk vi interessante fortellinger om mange historiske veger og bruer i gamle Sør-Trøndelag fylke. Fra Gamle Kongevei på Dovre til åpningen av Tanem bru i 2002. I tillegg noen ord om husmannsplassen Rundhaugen i Klæbu som brant 1992. Noen utvalgte innslag fra hans rikholdige foredrag . . * Vårstigen. Denne ferdselsveien kan vi finne omtalt allerede på 1100-tallet. En ferdselsåre fra Dovre og nordover. I dag er det en fin søndagstur å gå denne flotte traseen/historiske ruten. Hvis en er heldig(uheldig) kan en kanskje møte en moskusokse. * Innset. Ved fylkesveien som går over til E6 på vei mot Oppdal; - fra gammelt av en trekantet stein(lett synlig) som deler Norge i «nordenfjeldske og sønnenfjeldske» bergdistrikt. En inskripsjon fra Kong Fredrik V.: «Se hit du vandringsmann - her deles Norges land». * Holtveien. Transportvei fra Kvikne kobberverk til Trondheim fra 1633 til 1886. Fremdeles en fin sykkelveg med mange fine bruer. Kong Christian VII beordret i sin tid at alle bruene på denne veien skulle være minst 6 alen(vel 3,60 m) brei. Viser at dette var en viktig veistrekning. * Eidet bru. Ei fin steinbru i Holtålen som ble benyttet fra 1853 til 1970. Før den tid ei trebru fra 1814. En av arbeidskravene på 1850-tallet var fra Lundamo(Trond Lundamo). En kjempekar på 2,25 m og 160 kg. Bar en del steiner utover i stedet for å benytte hestekraft. * Mærk bru. Et imponerende/fantastisk byggverk (steinhvelvbru) i Rennebu som fortsatt er i bruk. Like bra etter snart 120 år. * Korporals bru. Har vært mange forskjellige bruer opp gjennom tidene på dette stedet i Soknedal. Navnet finner vi på kartet etter at general Armfeldt drog gjennom dalføret; - mest sannsynlig etter en korporal som var byggeleder for brua i 1720. En ny bru ble bygd i 1814, mens nåværende gamle korporalbru, som ikke benyttes lenger, ble bygd i 1902. * Brekken- Riksgrensa. En gammel riksvei fra middelalderen/ forsterket etter hvert som gruvedriften på Røros kom i gang. Ligger ved siden av dagens vei. Bra vedlikeholdt av bygdefolket. I tillegg har skoleungdom på Brekken drevet med registreringsarbeid i forbindelse med denne vegstrekningen. * Amtgrensesteinen. Ved veien over Selbuskogen.(Tømmerdalen). Selbyggen var kjent for å diskutere/ krangle mye om veiutbygging. Kjørte i lengre tid flere andre veier i stedet for nyveien * Gamle bybro. Er med i den landsdekkende verneplanen. Hovedbru inn til Trondheim i 1680. Ble bygd i forbindelse med Cicignons byplanregulering og byggingen av Kristiansen festning. Dagens bru(med etter hvert en del forbedringer) ble bygd av stadsingeniør Dahl i 1861. * Veien over Søvasskjølen. Nevnt allerede på 1500-tallet. I 1839 beskrevet som hovedvei til Fosen. Ved Ellingsgården er det montert ei info.tavle med mye info., bilder. Ved Ellingsgården finnes også ei steinbru, kalt Kjerringberget bru. Vanlig at steinbruer ble satt opp av selbygger som var vant med steindrift(«kvennsteiner»). I perioder når det ikke var arbeid i Selbu - dro enkelte rundt omkring i fylket og bygde bruer. Veien til Hemne ble helårsvei først etter 2. verdenskrig. * Tanemsbrua. Første bru over Nidelva i 1895. Dagens bru ble innviet i 2002. Stunt ved «mopedkjører» og ordfører Ivar Skei ved åpning av nybrua i 2002. * Veien gjennom Sjøla. Mest sannsynlig på 1600-tallet/i sammenheng med forsøk på utvinning av kobber i Ulriksdal gruver. Gruvedrifta avledet et behov for forbindelse oppover mot Klæbu. * Jernbane Heimdal-Teigen ? Selbyggen, med stort behov for frakt av sine «kvennsteiner» strevet med å få til en skikkelig forbindelse til Leinstranda(Gulosen). Ca. 1850 ble det foreslått at det skulle bygges jernbane fra Heimdal opp til Teigen/en jernbane som kunne frakte; - ta imot «kvennsteiner» fra Selbu. En detaljert trasé ble etter hvert foreslått og utbygging av jernbanestrekningen var beregnet til 232000 spesidaler. Selv om selbyggen tegnet andeler for 12600 spesidaler sa Stortinget nei til dette prosjektet. Avslutningsvis takket Alf Steinar for oppmøtet og informerte samtidig om arbeidet som foregår på Tanemsåsen. Når trær er felt, rydding er gjennomført, info.tavle er satt opp og benk utplassert, blir bygdeborgen fra folkevandringstiden(400-600 år e.kr.)et ypperlig historisk turmål. Som vanlig var det kaffespleis og de vel 50 fremmøtte så ut til å trives både med kveldens program og i hverandres selskap. Ragnar Thesen