Selbusjøen som
ferdselsåre – Trangfossen og Hyttfossen Historiekveld 27. august |
|
Selbusjøen, 3,5 mil lang fra Innbygda i øst til
Brøttemstrømmen i vest. |
En
innholdsrik og spennende historiekveld i Gamle festsal, hvor rundt 50 fremmøtte
fikk høre og se Haldor B. Grendstad
sitt kåseri og billedserie om ”Selbusjøen
som ferdselsåre – Trangfossen og Hyttfossen”. Vi bringer her bilder og et utvalg av innleggene fra et
mangfoldig kåseri, og starter i Selbu med produksjon og transport av
kvernsteiner . . |
|
● Produksjonen av
kvernstein i Selbu foregikk fra 1500-tallet og fram til 1914. Det var et
krevende og tungt arbeid å hugge ut og hente kvernsteinen innpå fjellet.
Kvernsteinproduksjonen var i årene 1850-1870 Selbus viktigste næringsvei. Transporten foregikk som regel med båt på Selbusjøen fram til
Teigen/Brøttem, og videre gjennom Ståggån til Trondheim, hvor de i hovedsak
ble skipet til Sverige, Danmark og Russland. Selbusteinen fant også veien til Amerika, ettersom en del
emigranter tok med seg denne tunge bagasjen over til Amerika. |
|
● Stampåsbåten er en
tradisjonsbåt for Selbusjøen. Ola Mikkelsen (1780-1844) var den første som bygde disse
båtene i Stampåsen i Varmdal. John Warmdal (1884-1960) bygde senere en rekke
båter etter samme lest som sin oldefar. Stampåsbåtene er en svært stødig og
lettrodd farkost, vanligst er 2-roing, med 4 årer, men det er også bygget
større båter. Det finnes i dag omlag 30 Stampåsbåter i Selbu. I anledning Grunnlovs-jubileet i 2014 ble «DemokratiBudstikka»
rodd fra Selbustrand til Teigen, turen tok 8 timer. Se «DemokratiBudstikka» og Stampåsbåtene ● Historielaget har fått sin Stampåsbåt. Båten er gitt til Historielaget av Randi og Lars Villmo. Det var faren til Lars som fikk båten laget
av Ingebrigt Dragsten i Dragsten på 1950 tallet. Båten skal gjennomgå nødvendig restaurering etter mange år på
låven på Villmoen. Den vil få sin plass i det nye naustet på Teigen. |
Trondhjem Turistforenings Tourist Guide 1893 |
● Rutetrafikk
på Selbusjøen – 1871 til 1963 (Historien
om båtene er hentet fra
Årsskriftene 1989-90 og 91) ● «Telegraf» 1871-1916 Paul
Amdal fra Selbu var den som startet det hele. Han skrev et innlegg i
Adresseavisen på slutten av 1860-åra, hvor han mente at et dampskip var
nødvendig på Selbusjøen, og han pekte på de dårlige kommunikasjonene til
Selbu. Han kom i kontakt med Lauritz Nicolaisen fra Kristiania som eide
dampskipet «Telegraf», som hadde vært i drift på Kristianiafjorden noen år.
Han ønsket å få båten opp til Selbusjøen, og fikk den i første omgang til
Trondheim hvor den ble liggende ved Ilevollen en tid. Transporten videre til Sjøbygda i Klæbu
startet 3. mars 1871. Den ble satt på to store sleder og trukket av 18
hester. Turen gikk til Heimdal, videre gjennom Sjøla og opp til Sjøbygda i
Klæbu, hvor den ble sjøsatt da isen gikk. Transporten tok 9 dager. «Telegraf» var en slepe- og
passasjerbåt med sertifikat for 75 personer. Den var bygget i Lennarfors i
Sverige i 1863. Første turen til Selbu var 11. juni 1871 . . . . Les mer .
. . ● «Kong
Sverre» 1917-1950 Dampskipsselskapet ’Kong Sverre’ ble stiftet 11. desember 1915 av
framtredende menn fra Klæbu og Selbu. Selskapets formann var Johan Setsaas fra
Selbu, og i styret satt Klaus Brøttem fra Klæbu. De arbeidet for å få en
arvtager etter «Telegraf» som gikk sin siste tur i 1916. Ingeniør Kvande fra
Trondheim laget tegninger til en ny båt, og båtbygger Edvin Strøm fra Selbu
bygget den på sin slipp på Selbustrand. Det ble er solid trebåt med lukket overbygning, lasterom med
vinsj forut, 2 store og lyse salonger og bysse. Målene var: Les mer
. . . ● «Sverresholm»
1954-1963 Edvin Lervik kjøpte båten i
Tromsø i 1951. Båten kom med fraktebåt til Hommelvik og derfra ble den kjørt
landeveien til Selbu hvor Lervik hadde et mekanisk verksted. Båten var
nærmest som vrak å regne, og besto bare av et jernskrog. Det viste seg at
båten var en levning etter tyskerne, og hadde gått på tyske havner før
krigen. Det tok tre år å bygge opp båten, den ble forlenget, fikk ny
overbygning og rorhus. Båten var Sjøsettingen fant sted 14. juli 1954, og like etter ble båten
satt i rute. «Sverresholm» tok over rutetrafikken etter «Kong Sverre» som
brant og sank ved Haverneset i 1950 . . . Les mer
. . . |
Brua
1910 Egil
Grendstad ved ’Hengberget’ i 1925. |
● Trangfossen Etter siste istid og
landhevninger ble elvegjelet Trangfossen dannet, og dermed Nidelva. Før kraftutbygginga i
Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under
flom kunne høydeforskjellen ovenfor og nedenfor være opptil 5 m, og dempet
dermed flomen nedover i Nidelva. Den første brua over Trangfossen ble bygd i 1874 og var en
såkalt sprengverkskonstruksjon i tre. Dagens bru ble bygget i 1932/33 i forbindelse med ny vei på
strekningen Moen – Brøttem. Vinjes rutebil
1934 Raset i
1938 |
Store mengder ferdig materialer -
ca. 1900 Arbeidslag 1928 Hyttfossen lenser
1928 Fløtingslag ved Hyttfossen 1928 |
● Hyttfossen
sagbruk Sagbruket ca. 1920 Hyttfossen Sagbruk benyttet allerede i 1870 vannkraften her på
Hyttfossen, først med vannhjul og senere med en vannturbin som ga elektrisk
kraft til sagbruket og tilhørende bebyggelse. Det ble også bygget en
tredemning ovenfor fossene for å heve og regulere vannstanden i Båthølen. Sagbruket på Hyttfossen opphørte i 1936. Langs elveleiet
finnes tydelige spor etter sagbruket. Arbeidet med den nye demningen startet i 1940. Støpingen av
selve dammen pågikk i flere år og var ferdig i 1949. Samfunnet
på Hyttefossen. Brua over Trangfossen sto ferdig i 1874, samme året flyttet
Huitfeldt & Co sitt sagbruk fra Leirvika ved Selbusjøen ned til
Hyttefossen. I folketellingene 1865 omtales Hyttefossen som ”en liten
tettbebyggelse”, det var registrert 12 personer her, og de fleste bodde på
husmannsplassen Hyttsagen. I 1900 bodde 88 personer i området. Hyttefossen
hadde utviklet seg til et industrisamfunn, hvor alle på en eller annen måte
var knyttet til sagbruket. Mange bodde på husmannsplassene Hyttsagen og Hyttmyren, men
etter hvert vokste det fram en liten småhusbebyggelse og noen større
brakkelignende hus med flere leiligheter. Det utviklet seg etter hvert et
fellesskap og foreninger ble startet; Hyttfossen skytterlag, Avholdslag og
Samtalelaget, en forløper til Arbeiderlaget som kom i 1903. De opprettet også en egen skole, Hyttefossen Privatskole, og ansatte egen lærer. Skolen startet i
1893 og ble drevet til 1906. Skolehuset ble kalt ’Skolen på Bakken’, og må ha
ligget på høyden i nærheten av Huitfeldt’s bruksvilla. Hyttfossen demning stod ferdig i 1949. |
Kaare Moen husker ulykken, og peker her ut
stedet der lastebilen gikk ned. |
● Sjøen har også tatt liv . . Fredag 3. mars 1937 omkom Peder
Olsen Fuglem, Karen Fuglem og Martin Hilmo i en tragisk druknings-ulykke på
Selbusjøen. Lastebilen de satt i gikk gjennom isen ved Grendstad i Klæbu . . Se avisartikler fra 2017, 80 år etter ulykken. |
|
____________ En
lærerik og trivelig kveld i Gamle festsal, og en
stor takk til Haldor. |