Bygdenavnet Klæbu - Kleppabu

Første gang bygda er nevnt er i kong Sverres saga, hvor det står at ’’han og hans menn forlot Nidaros og fulgte østsiden av elva Nid og kom til Kleppabu’’, året var 1179. Kong Sverre og birkebeinerne er nok mer kjent for slaget på Kalvskinnet noen dager senere, der han kjempet mot Erling Skakke og kong Magnus Erlingsson. Erling falt og Magnus måtte flykte sjøveien med restene av sin hær.

Neste gang bygda er nevnt er i 1313. Etter påbud fra kongen måtte klæbygger, selbygger og strindinger ta på seg halvparten av kostnadene til bybrua i Trondheim. Fra den tid danner Klæbu ett skipreide (leidang) sammen med Tiller og Leinstrand. Klæbu tinglag ble dannet i 1763 sammen med Tiller. I 1899 deles Klæbu og Tiller i to selvstendige herreder.

Historikere har flere tolkninger av navnet Kleppabu. En er at første ledd ’klepp’ står for fjellknaus/ås og ’bu’ for en bosetning. En annen hevder at vi har med ’klopp’ å gjøre (klopp/gangvei i myr). En tredje legger gårdsnavnene Lysklett og By (Klæbu Prestegård) til grunn, begge store gårder fra gammelt av. Vi heller vel mest til den første.

Skrivemåten av bygdenavnet skifter ofte opp gjennom tidene: Kleppabu i 1179, Kleppabui 1349, Kleppebo, Kleppabo og Clæppabu i 1430, Cleppbo i 1495, noe senere Kleeboen og Kleboo. På et kart trykket i Venezia i 1539 finner vi Klebo, i 1590 heter det Clæboeen, og i 1624 Kledboden. Gerhard Schøning skriver i 1773 Klæboe og Klæbo, som også ble brukt på poststemplet som ble tatt i bruk i 1859. Den offisielle navne-endring til Klæbu skjedde i 1888.

Men så var det denne æ-en. I dagens internet- og epost-tider er den lite gangbar, så nok en gang må vi endre skrivemåten. Hvor ofte ser vi ikke www.klabuditt.no og klebudatt@online.no, kanskje skulle vi beholdt Kleppabu? Skaldene på kong Sverres tid så nok dette problemet, de ville sikkert kalt sida si kleppabusaga.snorre.

* 1860 - Utvandringen til Amerika starter. I alt utvandret 327 klæbygger i perioden 1861-1925.

** 1960 - Boligbyggingen skyter fart.

*** Tiller og Klæbu ble egne kommuner i 1899.

Kilder:

Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø

Statistisk Sentralbyrå