Bruene i Klæbu

La det være sagt med en gang, Tiller bru ligger i Trondheim kommune … men før 1899 var Klæbu og Tiller ett og samme herred, så en viss tilhørighet er det.

Det var bru på dette stedet allerede på 1600-tallet, og Gerhard Schøning nevner også ei bru her i sine reisebeskrivelser fra 1773-74.

I 1816 ble brua tatt av Tiller-raset, og ny bru ble bygget i 1820. Denne ble i 1912-13 erstattet av ei steinhvelvbru, og senere i 1985 ombygd til slik vi kjenner den i dag.

Det står ei støtte med årstall på vestsida.

Ferdselen over Nidelva ved Tanem er sikkert like gammel som bosettingen i Klæbu. Den eldgamle veien gjennom Nidengskaret, Tanem, Lilleugla og fram til By tyder på dette. Her gikk presteveien mellom Klæbu og Tiller, og fogder, lensmenn og bygdefolk på vestsida av elva benyttet dette fergested. Husmannsplassen Tanemselv, også kalt Eleveplassen, under Tanem øvre, er allerede i 1557 nevnt som fergested. Da bodde husmann Oluff Thonnem her og kanskje var han den første fergemann ved fergestedet Tanem. De fleste som bodde på denne plassen fra den tid og fram til brua kom i 1895 var fergemenn. På østsiden av elva ligger husmannsplassen Lilleuggeløy, under gården Lilleuglen.

Gerhard Schøning skriver om dette fergestedet i sine reisebeskrivelser fra Klæbu i 1773-74 – ”Siden løber Elven 1/8 Mil mod N.V., men derpaa mod N., til den saa kaldte Lill-Ugl-Foss, der har Navn af foromtalte Gaard, Lille-Ugla ... Ved denne Gaard er et Færgested over Elven ...” – så her ble han rodd over ...

Den første fergemann som er nevnt på Tanemselv var Lars Eriksen, han var 50 år i 1664. Jon Odin Knudsen fra Inderøy var den siste fergemann her, han sluttet i 1895 da brua kom.

Tegning Tanemselv Fergested

Jon Odin Knudsen var den siste fergemann ved Tanem. I 1892 sendte han Klæbo Herredsstyrelse et ”Andragende om et Tillæg af Kr. 50,- paa sin Løn, regnet fra førstkommende Nytaar, - grundet paa at de uvisse Intækter, særlig ved Semimariets Flyting, har sunket til en Ubetydelighed.” Resultatet ble et tillegg på kr. 20,- pr. år. Men noen måneder senere, i februar 1893 kom Ole Haugum med et forslag til Herredsstyrelsen om at det burde bevilges penger til ei bru. Dermed ble det valgt en komite bestående av Ole Haugum, Ole Fiske, Ole Esp og Lensmand Forseth som fikk i oppgave at ”i Forbindelse med en praktisk og duelig Brobygger, at undersøke Brostædet ved Tanem Færgested og indkomme til Herredsstyrelsen med Innstilling i Sagen.”

Så ble det bru etter hvert.. Les mer…

Den første brua ved Tanem ble bygget i 1895. Husene i forgrunnen er Lilleuggeløy, på den andre sida ligger husmannsplassen Tanemselv, også kalt Elveplassen eller Ferjeplassen. De som bodde der var som regel fergemenn.

Ny bru ble bygget i 1950. Brua ble bygget som en utkraget stålbjelkebru i 7 spenn med tredekke, og var ca. 125 meter lang. Bredden var 3,3 meter og største tillatte akseltrykk var 10 tonn. Brua ble utvidet med gangfelt i 1981. Den smale kjørebanen hadde kun plass til en bil, noe som førte til mange episoder opp gjennom årene, hvem skulle rygge… ? Det ble etterhvert satt opp skilt på begge sider for å regulere trafikken. Biltrafikken vokste sterkt på 80- og 90-tallet, og det var på tide med ei ny bru…

Ei ny bru sto ferdig i 2002 og fikk offisielt navnet ”Tanemsbrua”.

Anleggsarbeidet startet høsten 2001 med omlegging av vann- og avløpsledninger over elva og peling av brufundament. Brua er ei stølbjelkebru med 5 spenn over en lengde av 145 meter, med en kjørebredde på 6,5 m. og en gang- og sykkelbane på 2 meter.

Brue ble åpnet i september 2002 av fylkesordfører Arnt Frøseth.

Midt i den engasjerte talen hans om det siste tilskuddet til fylkes-veistrekningen, kom plutselig Klæbuordfører Ivar Skei kjørende på moped og kjørte over snoren som skulle klippes. Da Skei hadde passert, satte musikkorpset igang. De mange fremmøtte ante ingenting om den heller uvanlige åpningssermonien…

Svean bru sto ferdig i 1925, i forbindelse med byggingen av Svean kraftverk. Solide stålbjelker bærer brulegemet som er av trevirke. Kjørebanen er ca. 3 meter og gir plass til kun en bil. Brua har et smalt gangfelt på hver side. Brua har vært utbedret opp gjennom årene og har i dag fast asfaltdekke. Bruhodene, fundamentene og bærebjelkene er fra 1925.

Man antar at den første brua ble bygd her i slutten av 1870-åra og var i bruk til fram mot århundreskiftet, da brua ble tatt av en vårflom. Grunnen til at det ble opprettet bruforbindelse her var nok Huitfeldt’s sagbruk på Hyttfossen som kom igang 1874. På den tida var det bare Trangfossbrua, bygd 1874, som var fast forbindelse mellom øst- og vestsida av Nidelva.

Jon Hyttsagen bygde ei ny hengebru her rundt århundreskiftet. Brua hadde tre bærekabler som var festet med bolter i fjellet på hver side av elva. Gangbanen besto av solid plank på tvers, og langsgående plank som gangvei. En enkel konstruksjon som ga en gyngende spasertur over ei brusende elv. Bygdefolket var litt usikre på den nye brua, så for å vise hva den tålte tok Jon hesten sin som ble kalt ”Tusenkroningen” og leide den over.

Brua ble revet våren 1924.

E-verket hadde ikke lenger behov for kjørebru over Springfossen, og i 1959 ble den revet. Etter et sterkt påtrykk fra klæbyggene ble det til at E-verket bygde ei ny gang- og sykkelbru i 1960. Brua ble bygd som hengebru på fundamentene etter kjørebrua. To kraftige kabler som gikk opp i et tårn på hver side av elva og videre til solide fester på land bar det hele. I 1984 var brua i såpass dårlig forfatning at den ble stengt for trafikk. Brua ble brukt som sprengningsmål i filmen ”Operasjon Trondheim” (originaltittel: Behind Enemy Lines), en britisk-amerikansk TV-film fra 1985.

Restene av brua ble tatt ned i 1987.

Bilder hentet fra filmen

Ei ny gangbrua ble bygd i 1990. Brua er laget i stål og tre og har en bredde på 2 m.

Les mer om Springfossbruene

Den første brua ved Trangfossen ble bygd i 1874 og var en såkalt sprengverkskonstruksjon i tre, et solid og pent utført håndverk.

Brua var i bruk til 1933.

Brua som står der i dag ble bygget i 1932/33 i forbindelse med ny vei på strekningen Moen – Brøttem. Brua er utført i betong og er 27 meter lang, kjørebanen er 3,5 meter bred og brua har et tillatt akseltrykk på 10 tonn.

Brøttem bru går over Nidelvas utløp på Selbusjøen. Brua er stengt for offentlig biltrafikk, men er et fint utgangspunkt for fot- og sykkelturer i Brungmarka.