Utvandrere fra Klæbu og båtene de reiste med

Det startet med sluppen ”Restaurationen”, ei lita seilskute som brakte de første 52 utvandrerne fra Stavanger til New York. Cleng Peerson hadde nettopp kommet hjem fra Amerika og talte varmt om landet. Blant kvekerne og deres venner i Rogaland var dette gode nyheter, de var religiøst forfulgt i hjemtraktene og mange følte behov for å flytte til friere forhold. De bestemte seg for å reise, og i 1824 sendte de Cleng over igjen for å skaffe land og forberede deres ankomst.

Våren 1825 kjøpte seks familier i Stavanger-området en liten båt, en slupp som fikk navnet "Restaurationen". Den var opprinnelig ei vanlig Hardanger-jekt som ble bygget om og utrustet for turen over Atlanteren. Skuta målte 54 fot og var på 38,5 tonn. De la ut fra Stavanger 4. juli 1825, med kurs for den engelske kanal og Madeira, hvor de ankom 28 juli.

Den videre seilas over Atlanteren tok 10 uker, og den 9. oktober la de til kai i New York. Ved ankomst var de 53 ombord, ei jente ble født underveis. Skuta ble solgt, og da regnskapet var gjort opp, hadde de en samlet sum på omkring 20 dollar til å starte et nytt liv med i Amerika. Under ledelse av Cleng Peerson dro de opp Hudson River og gjennom Erie Canal som nettopp var åpnet, til et område som het Kendall, helt nord i staten New York ved bredden av Ontariosjøen. Dette ble det første norske nybyggerområdet i Amerika.

9. oktober er senere blitt feiret som Leif Erikson Day blant nordiske immigranter.

Erie Canal

I løpet av 100-årsperioden 1825-1925 regner vi med at ca. 800 000 nordmenn slo seg ned i USA. Det finnes i dag materiale som forteller at utvandringen fulgte den økonomiske situasjonen i Norge og Amerika. Vi ser at dersom forholdene i Norge var dårlige, så utløste det en økt utvandring. Negative forhold i Amerika bremset tilsvarende opp. Utvandringen var således ikke jevn, men utmerker seg med tre topper. Den første utvandringstoppen var i perioden 1866-73, da til sammen 110 000 forlot Norge. Den midlertidige tilbakegangen i utvandringen skyldes økonomiske vansker i Amerika, blant annet uår i jordbruket i Midtvesten. Det var i dette området de fleste nordmenn hadde slått seg ned. Den andre og største bølgetoppen kom i årene 1879-93. Da utvandret 263 000 nordmenn. I denne perioden sank folketallet i Norge både i 1881 og 1882. Også denne utvandringstoppen blir stoppet av dårlig økonomi i Amerika. Den tredje store utvandringsperioden var i perioden 1900-10, da 201 000 forlot Norge. Utvandringen fra Klæbu fulgte de samme svingningene som ellers i landet, med topper i 1881-85 og 1901-05.

Fra 1868 ble det ført protokoller ved Trondheim politikammer over alle utvandrere som reiste via Trondheim. I årene 1868 til 1929 reiste totalt 193230 ut fra Trondheim. De som utvandret kom fra Møre, Trøndelagsfylkene og nordover, mange kom også fra Jemtland og Herjedalen i Sverige. Kirkebøker og protokollene fra Trondheim politikammer viser at 330 klæbygger utvandret til Amerika eller Canada i årene 1861 til 1929. De fleste reiste med båt fra Trondheim til Hull, derfra med tog til Liverpool hvor de gikk ombord i korresponderende båter som brakte dem videre til New York, Boston eller Quebec. Reisen over kostet omkring 50 specidaler, senere 200 kr. avhengig hvor mye bagasje de hadde med seg. Etter hvert var det mange som fikk billetten betalt og tilsendt fra slektninger som tidligere var reist over og som hadde tjent seg opp penger. Dette forteller også protokollene fra den tid.

Seilskipet ”Franklin” var det første emigrantskipet fra Trondheim. ”Franklin” gjorde 5 turer til Quebec i årene 1867-71, og fraktet ialt 1471 emigranter, hvorav 16 fra Klæbu. Overfarten kunne ta 30 til 40 dager.

De første (?) utvandrerne fra Klæbu var Ole Johansen Wangberg (Vollan) 22 år og Andreas Rasmussen Tanemselven 25 år, som ifølge kirkeboka reiste til Amerika i 1861. Ole ble en kjent mann der borte, i 1884 skriver han et brev til Klæbu Seminar. Ole døde i Halstad, Minnesota i 1932, 92 år gammel.