Kraftverkene i Klæbu og Nidelva

Nea- og Nidelvvassdraget har sitt utspring nær Sylan, på svensk side av grensen. Elva renner gjennom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim. Avstanden fra kilde til fjord er 160 km og en regner med at vannet bruker 5 døgn på sin vandring til havet. Elva heter Nea ovenfor – og Nidelva nedenfor Selbusjøen. Det er totalt 16 kraftverk i de to vassdrag, 9 i Nea og 7 i Nidelva.

Selbusjøen ligger 157 moh, har en overflate på 58,3 km² og er den største innsjøen i Sør-Trøndelag. Den første regulering av Selbusjøen fant sted i 1917 ved at det ble bygd en nåledam i Brøttemsstrømmen. Seks år senere ble det gravd en senkningskanal over eidet ved Brøttem Sag som sammen med kanalisering gjennom Bjørsjøen tillot ytterligere regulering av sjøen. Nåledammen er i dag nedlagt men lukene i Brøttemskanalen benyttes fortsatt.

Nidelva har sitt utløp fra Selbusjøen/Bjørsjøen gjennom Trangfossen hvor elva er 50 meter dyp, visstnok Norges dypeste. Elva er 30 km lang og renner ut i Trondheimsfjorden gjennom Trondheim by.

Knapt noen elv i Norge har slikt historisk sus over navnet sitt som Nidelva. Gjennom 1000 år har elva vært det grunnleggende naturelement for bosetning, handel, industri, kultur og fritid i kommunene langs elva.

Byggingen av det nye Leirfossene kraftverk har pågått siden våren 2006 og sto ferdig i 2008.

Øvre og Nedre Leirfoss er de eldste kraftstasjonene i Nidelva, henholdsvis fra 1901 og 1910.

Det nye anlegget er lagt i fjellet vest for Nidelva og er knapt synlig. Vannet blir tatt inn fra det nåværende bassenget i Øvre Leirfoss og ledet i sjakt og tunnel ned til kraftstasjonen.

Den årlig produksjon er på 43 GWh.

Samlet vil de tre kraftverk produsere 193 GWh, som tilsvarer et årlig energiforbruk til 8600 husstander.

Nedre Leirfoss kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. Kraftverket utnytter et fall på 34 meter og er et elvekraftverk. Årsproduksjon er på 65 GWh og installert effekt er på 12 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1910. Det er installert tre francis turbiner. Kraftverket utnytter vannet i Nidelva paralellt med Øvre Leirfoss kraftverk. Kraftverket ble erstattet av Leirfossene kraftverk i 2008 og vil bli ombygget til et ’Småkraftverk’ for å utnytte minste-vannføringen mellom Øvre og Nedre Leirfoss.

Øvre Leirfoss kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. Kraftverket utnytter et fall på 34 meter og er et elvekraftverk. Midlere årsproduksjon er på 85 GWh og installert effekt er på 15 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1901. Det er installert tre horisontale francis turbiner.

Kraftverket ble erstattet av Leirfossene kraftverk i 2008 og vil bli ombygget til et ’Småkraftverk’ for å utnytte minste-vannføringen i elva.

Bratsberg kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. Kraftverket utnytter et fall på 147 meter fra regulerings-magasinet Selbusjøen. Det hentes også vann fra Kilvatnet/Jonsvatnet som reguleres mellom 150 og 148 moh. Vannet tilbakeføres i Nidelva i en 4 km lang tunnel med utløp under Nedre Leirfoss. Tilførselstunnelen fra Selbusjøen er over 12 kilometer lang. Årsproduksjon er på 650 GWh og installert effekt er på 124 MW. Kraftverket startet produksjonen i 1977. Det er installert to francis turbiner.

Allerede i 1915 ble Fjæremsfossen kommunale kraftselskap dannet som et fylkeskommunalt kraftselskap av de fire kommunene Byneset, Klæbu, Strinda og Tiller. I 1950 ble også Leinstrand opptatt. Fjæremsfossen kraftstasjon slik den står i dag ble bygget i 1950-årene, og satt i drift i 1957. Kraftverket utnytter et fall på 27 meter. To francisturbiner gir en effekt på 18 MW og en midlere årsproduksjon på 74 GWh.

En liten historisk begivenhet finner i disse dager (aug. 2009) sted her i Klæbu. Kraftlinja som i 40 år har gått gjennom boligområdet på Haugamyra tas ned. Mang en klæbygg som bor i nærheten av linja har opp gjennom årene fått seg en ’karamell’ fra takrenner og ståltak når disse skulle byttes eller repareres.

Ei ny linje er satt opp i skråningen ned mot Nidelva, i god avstand fra bebyggelse. Folkene fra Statnett er ikke skvetne der de jobber 20 meter til værs.

Linja kommer fra Selbu/Tydal og ble bygget i 60-årene da den store kraftutbyggingen i Neavassdraget startet.

Anleggsarbeidet med tunnelen mellom Grendstad/Selbusjøen og Svean startet i mai 1921, og pågikk fram til gjennomslaget kom klokka 12.35 den 30. mai 1934. Tunnelarbeidet foregikk med handmakt, og steinmassene ble kjørt ut på skinnegående vagger. Mye av denne steinen ligger i den store steintippen på Svean. Tunnelen er 4 km. lang og gir et fall på 55 meter.

Byggingen av kraftstasjonen tok til høsten 1938, og i løpet av sommeren 1939 sto stasjons-bygningen ferdig, og det maskinelle utstyret til det første aggregatet ble montert i løpet av høsten. Strøm ble sendt ut på nettet 30. november 1939. Dermed var det første av i alt tre aggregater installert.

For å installere de to neste aggregatene var imidlertid en utvidelse av stasjonsbygningen nødvendig. Dette arbeid ble utført i løpet av krigsårene, og i 1945 var aggregat nr. 2 på plass og prøvekjørt. Først året etter, 3. april 1946, ble det satt i drift.

Året etter startet de forberedende arbeider for det tredje og siste aggregatet ved Svean.

Dette innebar at inntaket ved Grendstad og utløpet fra kraftstasjonen måtte utvides. Aggregatet sto ferdig installert i 1956, og satt i drift i oktober samme år.

Installert effekt er på 30 MW, og midlere årsproduksjon på 106 GWh.

Løkaunet, eller ”Hyttfossen provisoriske kraftanlæg” som det ble kalt, ble opprinnelig bygget som et provisorium for å skaffe kraft til utbyggingen av Svean kraftverk. Fra Båthølen ovenfor Hyttfossen demning ble det sprengt ut en 1200 meter lang tunnel med et fall på 51 meter ned til Løkaunet. Arbeidet startet i januar 1924 og allerede 5. februar 1926 sto kraftstasjonen ferdig og kunne levere strøm.

Anleggsvirksomheten krevde også utbygging av veisambandet mellom Klæbu og Trondheim, blant annet for å frakte de store maskinene som skulle installeres. Veistrekningen fra Moen til Svean ble anlagt i 1923, og to år senere ble Svean bru bygget. Veistrekningen fra Heimdal til Moen ble utbedret samtidig.

Ei ny kjørebru beregnet på biltrafikk ble også bygget over Springfossen i 1924.

For å frakte maskindeler til Løkaunet kraftstasjon ble det i 1923 anskaffet en såkalt ”Gigant”, et tog som var utstyrt med hjul både for skinnegang og vei. Transport av maskindeler gikk fra Trondheim til Heimdal på jernbane-sporet, derfra på landeveien fram til Løkaunet.

Den store kraftetterspørselen gjorde at Løkaunet fortsatte å levere kraft også etter at Svean kraftverk var ferdig utbygd.

Installert effekt er 9 MW og den midlere årsproduksjon er på 30 GWh.

Hyttfossen Sagbruk utnyttet allerede i 1870 vannkraften her på Hyttfossen, først med vannhjul og senere med en vannturbin som utviklet 120 HK for drift av sagbruket. Det ble også bygget en tredemning ovenfor fossene for å heve og regulere vannstanden i Båthølen. Bruket og tilhørende bebyggelse fikk sitt eget ’lysverk’ i 1900 – et likestrømsanlegg på 12 KW, som også ble drevet av turbinen.

Sagbruksdriften på Hyttfossen opphørte i 1936, og etter hvert ble maskinene demontert og endel bygningene revet. Resterende bygninger brant ned i 1944. Langs elveleiet finnes tydelige spor etter sagbruket.