Første poståpneri i Klæbu - 1854

Den tidligste form for ”brevsending” skjedde som ”kurer-post mellom konge – adel – hærførere og andre undersåtter til kongen. Etter hvert økte behovet for kommunikasjon. Den industrielle revolusjon kom i gang, og det ble en form for kommunikasjon også privat.

Foruten den kongelige og adelige korrespondansen var det den første tiden preget av kommunikasjon mellom prester, lensmenn og fattighus som offentlig post. Dette gikk som portofrie sendinger, altså forløperen til dagens offentlige sak.

Norges organiserte ordnede postverk ble etablert i 1647.

Det vil si at fra 1647 kunne man sende skriftlige henvendelser til hverandre via et organisert postvesen i Norge, både landevegen og sjøvegen. Det var naturlig at hovedknutepunktene og hovedstedene i Norge var de første som fikk offentlige postsendinger i starten. Den øvrige kommunikasjon av skrivelser måtte fortsatt befordres med leilighetsskyss av privat art enda i lang tid.

Etter hvert som skrivekunsten ble mer vanlig hadde også folk i Klæbo (som det het på den tid) behov for å sende beskjeder til hverandre, både forretningsmessig og privat. Transporten av disse skriftene skjedde ofte privat via leilighetsskyss mellom Huitfeldt’s sagbruk på Hyttfossen og Trondheim. Og bøndenes nødvendige ”byærend” ble nok flittig brukt som privat postrute.

Klæbo fikk sitt første poståpneri i 1854. Det ble opprettet offentlig på gården Hallset øvre, nærmere bestemt ”Tinebakken” for de som er kjent.

Ifølge posthistoriker Tore Gjelsvik ble poståpneriet annonsert i sirkulære av 15. april 1854 og var i funksjon fra 31. mai samme år.

Norges første frimerke ble utgitt 1. januar 1855, men de nye frimerkene ble først tatt i bruk i Klæbo ett år senere. Samtidig fikk Klæbo sitt første stempel, et 3-rings nummerstempel med nr. 153. Det ble sendt fra Christiania 28. juli 1856, og var i bruk i ca. 2 år, før det ble inndratt. Dette stempel er kun sett brukt på Norges første frimerke, 4 skilling Løve, og på Norges fjerde, et 4 skillings Oscar. Det vil si at avtrykket av dette stemplet er sjeldent.

Dette viser at når Bugge startet sin virksomhet 31. mai 1854 hadde han verken frimerker eller stempel.

Når han ikke hadde stempel, så håndannulerte han brevene, det vil si at han skrev poståpneriets navn Klæbo, dato og sin signatur. Når han heller ikke hadde frimerker, så skrev han betalt nederst til venstre på brevets forside og påførte et 4-tall på baksiden for betalt porto 4 skilling.

Ble brevet sendt ubetalt, ble det en ekstra skilling å betale, 5 skilling. Da skrev han et 5-tall på baksiden. Denne ekstra skillingen måtte betales for postombærerens ekstraarbeid med å kreve inn portoen fra mottakeren ved utlevering.

Klæbo’s andre stempel, et 1-rings stempel med stedsangivelse Klæbo og dato, ble utlevert 20. januar 1859 og antagelig returnert en gang i 1891. Stemplet er relativt skjeldent benyttet, og er kun registrert mellom 1883 og 1890, og da på posthornmerkene som kom ut i 1872 og mange år framover.

Bugge har antagelig foretrukket håndannulering fra slutten 1850-åra til først på 1880-åra. Kanskje var det liten postmengde, og kanskje gikk det like bra med hånd-annulering istedenfor det nymotens stempelet som han måtte stille inn ny dato på hver dag. En kjenner ikke til brev med dette stempel før i 1883.

Navnet Klæbo ble i 1888 endret til Klæbu, og et nytt stempel med dette navnet ble tatt i bruk i 1891. Dette stemplet ble benyttet til langt ut i 1960-årene.

Kilde:

Artikkel skrevet av Jan A. Hansen i historielagets årsskrift 1995.

Etter at Albertine sluttet i 1921 overtok handelsmann Ole Halseth stillingen, og poståpneriet ble flyttet til Sparpsno. Da Halseth døde i 1933 ble poståpneriet flyttet til ”Heimtun”, og holdt til der helt til 1972 da det ble flyttet til nye lokaler i Klæbu Sparebank. I 1983 ble postkontoret flyttet til Trondos, og var der til det i 2002 ble ”Post i Butikk” på Bunnpris.

D/S Telegraf brevhus kom i drift mai 1894. Dampskipet Telegraf gikk i rute på Selbusjøen mellom Brøttem og Havernæs i Selbu. Sesongen var fra isen gikk på vårparten til isen la seg ved juletider. Båten var et supplement til de ordinære postruter, og det er usikkert hvor mye post som ble sendt med den.

Brøttem brevhus ble opprettet 1.7.1896, med gårdbruker Klaus Klausen Brøttem som styrer.

Det ble nedlagt i 1932.

Lysklæt brevhus kom i også i drift 1.7.1896. Styrer var Ludvig Lysklæth. Brevhuset ble nedlagt i 1914.

Ulset brevhus ble opprettet 1.7.1912 med gårdbruker og herredskasserer L. P. Forseth som styrer. Navnet på brevhuset ble endret til Ølset i 1933 og lagt ned i 1947.

Brevhus kunne bare ekspedere vanlige brev, ikke verdipost. De hadde som regel eget stempel.