Arbeidstjenesten

Administrasjonsrådet for å lede den norske siviladministrasjonen satt i gang en frivillig arbeidstjeneste sommeren 1940 for å hjelpe til i skog, jordbruk og anleggsvirksomhet, men den 25. september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling og omdøpt til «Norges Arbeidstjeneste» (AT). Den ble lagt under «Departementet for arbeidstjeneste og idrett», og ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.

De som var inne til Arbeidstjeneste var utstyrt med en egen arbeidstjenestebok, som ble brukt som en vanlig vernepliktsbok. Arbeidstjenesten var inndelt i sveiter, hver med omkring 150 mann. Mannskapene bodde i brakker. Alle ble utstyrt med spader, som i tillegg til å bli brukt til det egentlige formålet, fylte samme funksjon som våpen hadde i militære avdelinger. De paraderte og gikk vakt med spaden, og ble det bråk, var de kommandert til å slå med den. Ellers var AT ubevæpnet.

Nasjonal Arbeidsinnsats ble opprettet i Norge ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av 22. februar 1943. Loven åpnet for adgang til tvangsutskrivning av «all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke er nødvendig». Hensikten var å få bedre utnyttelse innenfor primærnæringene, men etterhvert ble det også tatt ut arbeidskraft til den tyske krigsmakt i Norge, spesielt innen bygg og anlegg.

Loven ble pålagt etter tysk initiativ, og Vidkun Quisling fikk garantier på at mannskapene ikke skulle brukes utenfor Norge. Hjemmefrontens ledelse fryktet at dette likevel kunne skje, bygget på et notat av minister Sverre Riisnæs, der han hadde uttrykt sine private tanker om hvordan NS kunne skaffe soldater til Østfronten, ved å bevæpne de tre årsklassene 21-22-23 som var tenkt mobilisert til Nasjonal Arbeidsinnsats.

I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av den Nasjonale Arbeidsinnsatsen og satte i verk en rekke aksjoner. Den mest kjente aksjonen er trolig da 'Oslogjengen' sprengte hullkortmaskinene som skulle brukes ved utskrivning av mannskaper til Arbeidstjensten.