Broen over Elven ved Thanem Fergested

Jon Odin By* eller Tanemselv, f. 1865, var den siste fergemann ved Tanem. I 1892 sendte han Klæbo Herredsstyrelse et ”Andragende om et Tillæg af Kr. 50,- paa sin Løn, regnet fra førstkommende Nytaar, - grundet paa at de uvisse Intækter, særlig ved Semimariets Flyting, har sunket til en Ubetydelighed.” Resultatet ble et tillegg på kr. 20,- pr. år.

Men noen måneder senere, i februar 1893 kom Ole Haugum med et forslag til Herredsstyrelsen om at det burde bevilges penger til ei bru. Dermed ble det valgt en komite ”bestaaende af Ole Haugum, Ole Fiske, Ole Esp og Lendmand Forseth” som fikk i oppgave at ”i Forbindelse med en praktisk og duelig Brobygger, at undersøke Brostædet ved Tanem Færgested og indkomme til Herredsstyrelsen med Innstilling i Sagen.” Den 8. juni samme år hadde komiteen ”undersøgt Elveleiet baade ved Fergestedet og Fossefaldet straks nedenfor” og kommet frem til at ”Stedet for opførelse af en ny Bro helst bør være fra Fergemandens Stue ret over Elven til Plassen Ugleøien, og at Broen, for Bekostningens Skyld sættes paa Pæler, antagelig med en 4-5 Spand og Landkar at Sten paa hver side af Elven.”

Noen måneder senere kom det imidlertid et skriv fra veimester Krefting, som på grunn av dårlige erfaringer, frarådet å bygge ei plælebru. Han anbefalte at brua ble bygget på steinkar, og var i tilfelle villig til å konstuere og kalkulere den hvis ønskelig.

Planene med å bygge ei bru ved Tanem må ha vært tilstede langt tidligere, for da Kreftings skriv var oppe til behandling i Herredsstyret heter det at ”Da en Bro paa Stenkar af Hr. Veimesteren for en del Aar tilbage var anslaaet til ca. 32.000 Kroner, finder man at Klabo Kommune ikke magter at opføre en saadan, hvorfor Spørgsmaalet kun bliver – enten ingen Bro, eller en Bro paa Pæler, der neppe vil koste mer end cirka 12.000 Kroner”

Dermed gikk Herredsstyrelsen inn for å arbeide videre etter sine byggeplaner.

Sommeren og høsten 1893 var det mye nedbør, og forarbeidet med brua ble derfor forsinket. Men i februar året etter hadde byggmester Hans Hovind sendt lensmann Forseth en tegning til den ”paatenkte Pælebro over Elven ved Tanem i Klæbo, tilligemed Beregning over dens kostnade.” Jern og trematerialer samt arbeidslønn var beregnet til ca. kr. 8000. Landkarene var da ikke medregnet. For kostnadsberegning og tegning forlangte byggmesteren kr. 15,-.

Klæbu og Tiller var på den tiden en kommune, og det er fullt forstålig at representanter fra Tiller var uvillig til å være med å bekoste brua. Så da Herredsstyret besluttet å bevilge kr. 4000 til innkjøp av tømmer og stein, stemte de i mot.

Brusaken kom opp på nytt noen dager senere ”efterdi Amtmanden og Fogden ifølge skrivelse af 20de Januar og 5te Februar d. A. sees ikke at kunde godkjende den i Sagen fattede Beslutning formedelst utilstrækkelig pluralitet.”

De Angelske Stiftelser fløtet nemlig tømmer i elva, og brua kunne derfor bli et hinder for dette. Under alle forhold måtte en skriftlig tillatelse innhentes fra Hr. Forstander Middelfart ved de De Angelske Stiftelser. Første svaret fra ham må ha vært nedslående, for Herredsstyret skrev tilbake at ”Klæbo kommune ser sig ikke istand til fuldstændig at opfylle de i forannevnte skrivelse opstilte betingelser; man måtte i tilfælde have en mand stående nede ved broen bestandig i flødningtiden, hvilket vistnok heller vil være strengt taget nødvendigt, men kan falde nokså trykkende for kommunen, derimod skal man garantere broen og besørge den ved broanlægget forårsagede tømmeransamling, saa denne bliver nøie ivaretaget, da det ligger ligesåvel i kommunens som i Stiftelsens interesse at få tømmeret fjærnet. Det forudsættes at flødingen for fremtiden bliver drevet som almindelig praksis er, og ikke i større flåder.” – På denne skrivelsen kom det et positivt svar, og siden var det bare å legge brua ut på anbud.

”Peder Bergsvendsen fra Selbo” tilbød seg å bygge landkarene for kr. 1,41 pr. kubikalen sten nedlagt i mur. Anbudet ble ansett å være for dyrt, derfor ble arbeidet utlyst på nytt. Peter Pedersen Aftret fra Selbu tok jobben for kr. 1,10 pr. kubikalen stein nedlagt i mur. Han var dessuten forpliktet til å skaffe og lønne en vant arbeider til pålessing så lenge kjøringa av stein varte.

Kristian Mosveet, f. 1844, ble hans med hjelper. Det ble videre bestemt at Landkarene skulle måle 2 alen i bunnen og 1 alen i toppen. Som sikkerhet for at arbeidet ble utført stilte Ingebrigt J. Grendstad som kausjonist.

Byggmester V. Th. Helgesen fra Trondheim ble ansatt som bygger av treverket til brua mot ”at erholde en godtgjørelse at kr. 1990,-” samt garantier for at brua skulle stå ferdig innen juni måneds utgang i 1894.

I herredsstyremøte i kommunelokalet på Tanem i november samme år ble det bevilget kr. 5000,- til materialer. Av beløpet skulle kr. 2000,- heves fra Klæbo og Tiller Private Brandassuranseforening, og resten i Klæbo sparebank.

Den 28. desember godkjentes anbudene på leveranse av trematerialer:

Klaus Brøttem: 59 st. 7-10 alens, 10 toms furustokke, ”med en godgjørelse at 80 øre pr. alen.”

Arnt Tanem: 51 st. 10-14 alens, 10 toms granstokke. à kr. 0,45 til 0,60 pr. alen.

Peder Tellugen, Knud Moen og Ole Tellugen må ha klaget på de lave prisene, men antoks å ville stå for sitt anbud på granstokker i forskjellige dimensjoner ”når de får greie på den egentlige sammenhæng”.

Ole Dævle leverte 12 tylvter 7 alens bottenplanker (gran) for kr. 0,11 pr. alen, samt 13 tylvter 7 alens 6 toms granbord for kr. 0,07 pr. alen.

Leverandørene forpliktet seg til å levere all tremateriale til brostedet.

Det ble også lagt ut lister i bygda der folk kunne gi penger, tømmer eller stille opp på dugnad.

I januar 1895 var man klar til å annonsere pælingsarbeidet under brukarene ”mod en godtgjørelse at 150,- kroner.” Det ble sammtidig bestemt at det under hvert brukar skulle det være 15 pæler. Videre besluttet Herredsstyret å ”bekjentgjøre ved indrykk i aviser at anbud på levering at beslag til bbroen kan indleveres til Klæbo Formandskabs ordfører inden førstkommende januars måneds udgang. Beslaget bliver at forarbeide af svensk jern, og for øvrig således som brokomiteen bestemmer.” Samtidig fikk Ole Lettingvold, f. 1846, utbetalt kr. 33,- fra kommuneen for tre steinsleder som han hadde gjort for å frakte stein til brukarene. Disse vedtakene ble fattet mot Tillers fire stemmer.

Men byggmester Helgesen skulle komme til å volde Klæbo kommune både hodebry og pengetap. Den 6. februar møtte han opp i Herredsstyret og forklarte at han ”havde tabt appetitten” på bruarbeidett og mente at kommunen ”i flere pungter” var enestående i sitt slag og ikke kunne godtas av en fagmann. Mot Tillers fire stemmer ble det besluttet ”at antage bygmester Jacob Digre at Trondhjem son entreprenør til opførelsen at træverket til en bro over elven ved Tanem fergested for en sum at kr. 3150,-.” Digre tilbød seg også å levere ”bord til spængverkets indklædning, samt næver til overtakning at broåsene og tjære til impregnering af underdekket, ligeledes leverer entreprenøren de fornødne spidsbolter og spiger, som måtte udfordres.” Uansett hadde dette arbeidet blitt 1160 kroner dyrere enn beregnet, men nå var det for seint å legge ned prosjektet. Listene for frivillige pengebidrag ble samlet inn, men der var det bare kr. 27,- å hente.

Brobygger Hans Hovind, som hadde gjort det første utkastet til Tanemsbrua i 1894, kom året etterpå med en regning på kr. 200,- for dagsreise til Tonstad i den forbindelse. Han ble innvilget 10 kroner av det forlangte beløp.