Bruer og veier i Springfossområdet

Hengebrua som Jon Hyttsagen bygde var bru nr. 2. Her finnes heller ikke noe årstall, men antas å være rundt århundreskiftet. Brua hadde 3 bærekabler, hver kabel bestod av 10-12 stk. gjerdetråd, sammensurret som kabel og festet med bolter i fjellet på begge sider av elva. Som dekke var det lagt 1½”x6” med små spalter på tvers av kablene, og oppå der og på langs og midt på brua en gangbane bestående av 4-5 bord i bredden. Rekkverket bestod av stolper av vinkeljern med hull for gjennomgående gjerdetråd, bredden var vel ca. 1,2 meter. En enkel konstruksjon som ga en gyngende spasertur over elva, og en kjærkommen forbindelse med byggda for øvrig.

Forbindelsen med sentrum besto da i en gangsti fra Hyttfossen via Springfossen, langs berga ned til Løkaunet og Svean, opp til Eggan og videre fra til sentrum. Det var til sine tider stor trafikk, især om sommeren, noe mindre på vinterstid. Det var heller ikke uvanlig at Hyttfossingan drog ned til Ljosheim ved Husby på fest, en ikke ufarlig festveg især for heimturen, men det hørtes aldri om noen alvorlige ulykker.

Trondheim E-verk startet bygging av Hyttfossen Kraftverk på nyåret 1924. I den forbindelse ble det bygget en kjørebru sterk nok til biltrafikk, våren 1924, og den gamle hengebrua ble revet. Brua som da kom var en fagverksbru bygget i tre, med en kjørebredde på ca. 3 meter.

Under utbygginga var det ganske stor trafikk av anleggsmaskiner til og fra, så brua var helt nødvendig for utbygginga, men ble også mye brukt etterpå, da det var korteste veg til sentrum. Anleggsarbeidet som startet på nyåret var hovedsakelig fjellarbeid i forbindelse med tunnelen fra Hyttfossen ned til kraftstasjonen. Men det ble en stopp i arbeidet fra mai til slutten av august på grunn av pengemangel. De to første bruene som var gangbruer hadde bare gangstier som forbindelse på begge sider av elva, dog var det vei for hestekjøring fra hovedveien og ned til brua på vestsiden fra 1915, i forbindelse med Hyttfossen Kuldbrenderi. (Historielagets årsskrift 1986).

Når arbeidet kom i gang igjen i slutten av august, ble det satt i gang med veibygging på begge sider av elva, i tillegg til tunneldrifta som fortsatte for fullt. På vestsiden ble omtalte hestveg utvidet til 3 m. På østsiden ble en helt ny veg anlagt fra brua, nedover til Løkaunet og Svean. Bergdalsvegen var og under arbeid samtidig, så ved årsskiftet 1925-25 var det brukbar bilveg fram til Klæbu sentrum.

Svean bru og Moavegen ble åpnet for trafikk utpå sommeren 1925, og gjorde at veg og bruforbindelse nå må sies å være meget god. På vestsiden av elva ble det høsten 1924 bygd et større lagerhus for oppbevaring av redskap, verktøy m.m. I søndre ende av bygget var det innredet to rom til anleggskontor.

Like nedenfor hytta som stor idag var det smie og verksted. Huset på bildet er smie og spiserom for innslag 3 på tunnellen. Det var et slikt for hvert innslag, med borsmie og spiserom. Det var et hektisk liv med mye folk. 240 mann på det meste, og store forandringer på de to årene utbyggingen varte. Turbinen i kraftstasjonen ble stt i drift i januar 1926. Trafikken over Springbrua var ganske livlig utover 30-40 årene. Brua ble etter hvert i dårlig forfatning og stengt for biltrafikk i midten av 50-årene, og revet i 1959.

Trondheim E-verk hadde ikke lenger behov for bru over Springfossen, da forbindelsen Svean-Hyttfossen dam forgikk med bil over Moen. Men ettersom det var bruforbindelse her da E-verket begynte, og et sterkt krav fra befolkningen, især på Hyttfossen, ble det til at E-verket i 1959-60 bygde ei ny bru for gang og sykkeltrafikk. Brua ble bygd som hengebru på fundamentene etter kjørebrua. To kraftige kabler som gikk opp i et tårn på hver side av elva og videre til solide fester på land, bar det hele. Brua som hang i kablene virket solid og sterk, men var for smal for annen trafikk enn gang- og sykkel. Enkelte ganger ble vel løshest tatt med over, men vogna måtte stå på land.

Trafikken innskrenket seg nå til den tid av året det gikk an å bruke sykkel, da det ikke ble foretatt snøbrøyting i området. Men tidens tann virket her som ellers i samfundet og på begynnelsen av 80-årene ble brua i såpass dårlig forfatning at den i 1984 ble stengt for trafikk.

I 1985 ble det foretatt en del filmopptak her i Trøndelag fra siste krig. Springbrua ble da valgt som bombemål for å illustrere sprengning av bruer. Skaden som oppstod ble ikke verre enn at ca. 1,5 m av dekke blåste bort og at bruåsene mellom to oppheng var knekt, men brua hang fortsatt på plass, men i så dårlig forfatning at reparasjon ikke ble aktuelt. TEV ville rive brua og regnet med at det kostet dem 35.000 kr. Dette beløpet tilbyr TEV til Klæbu kommune i tilfelle de bestemmer seg for selv sette brua i stand. Men Klæbu kommune hadde ikke råd. Brua ble revet i 1987.