Etter at kveldens «toastmaster», Alf Steinar Tømmervold, hadde ønsket velkommen, fremførte Kristine Overvik og Per Olaf Green, Klæbu kulturskole, et musikkstykke for saksofon/piano. Flott fremført foran forsamlingen i Gamle festsal.
Klæbu seminar 1839 – 1892.
Med Birger Sivertsens bok fra 2001 om «Klæbu seminar» som kilde fikk vi et svært interessant kåseri ved Ivar Skei. En Ivar i «storform» gav tilhørerne innblikk i så vel samfunnet generelt på 1800-tallet og spesielt utdanningen av lærere for allmueskolen.
Litt fra Ivars kåseri:
Med «Lov om allmueskolen på landet» fra 1827 skulle etter hvert de fem seminarene i Norges land tilby utdanning som kombinert kirkesanger og lærer. En gikk da bort ifra det tidligere «enkle tilbudet» at personer kunne bli lærer etter å ha gjennomført en to-dagers «utdanning» hos prosten. Dette var et tilbud enkelte kunne få i stedet for å gjennomføre militærtjenesten.
Som en av fem steder for lærerseminar i Norge ble den lille «fjellbygda» Klæbu valgt. Litt spesielt/kanskje ikke helt naturlig, men for selve drivkraften, presten Hans Jørgen Darre(1803-1874), var ingenting umulig. Etter at Klæbu ble «tildelt» seminaret, jobbet Darre utrettelig for prosjekt «Klæbu seminar», - han tok til og med opp lån for at skolen skulle bli en realitet. Den nye hovedbygningen på prestegården(1839)fungerte fra starten av som både skole og internat og Darre, - tilsatt som bestyrer til 1849, - skulle undervise 24 t.pr uke i tillegg til prestegjerningen. Som lærer(andrelærer)fra skolestart ble Nicolai Ulstad(1808-1875) tilsatt. Ulstad ble betegnet som en «ualminnelig dyktig kollega». Darre/Ulstad ble de mest avholdte lærerne som noen gang jobbet på seminaret. Nokså forskjellige som personer, men som mennesker passet de utrolig godt sammen. Nicolay ble på Klæbu seminar helt til han sluttet i 1874. Han var også bestyrer i mange år.
I 1840 ble Sletten skole bygd, - en skole som fra dette året fungerte både som vanlig skole og øvelsesskole for lærerstudentene. Omgangsskolens tid var forbi, og Klæbusamfunnet hadde fått sin første permanente grunnskole. Etter hvert ble flere bygninger reist på Slettenområdet, og i 1843 ble såvel skole som internat flyttet fra lokalene i øverste etasje på prestegården hovedbygning til «multemyra Sletten». I løpet av 1843 var fire store bygninger innflytningsklare. Etter hvert ble flere bygninger reist, og seminaristene fikk da bedre skole- og boforhold. Seminaret ble et viktig institusjon for Klæbusamfunnet. I hele 53 år fikk 1151 studenter sin toårige utdanning for allmueskolen i «fjellbygda». I 1892 ble seminaret, av ulike årsaker, flyttet til Levanger.
Dette var kun noen få «smakebiter» fra Ivars kåseri for 50 historieinteresserte personer i Gamle festsal torsdag 07.februar. For mer kunnskap om Klæbu seminar anbefales Birger Sivertsens bok.
Etter den tradisjonelle kaffepausen, informerte leder i Heimdal historielag, Per Løvaas, om lagets aktiviteter våren 2019. I tillegg orienterte Kåre Haugen, Klæbu pensjonistforening, om foreningens ønske om å få overta Gamle festsal. En henvendelse, som i flg. May Aarø, skal utredes ytterligere før kommunestyret fatter endelig vedtak.
Ragnar Thesen
Temakveld Klæbu seminar 1839–1892. 7. feb. 2019
