En innholdsrik og spennende historiekveld i Gamle festsal, hvor rundt 50 fremmøtte fikk høre og se Haldor B. Grendstad sitt kåseri og billedserie om ”Selbusjøen som ferdselsåre – Trangfossen og Hyttfossen”.
Vi bringer her bilder og et utvalg av innleggene fra et mangfoldig kåseri, og starter i Selbu med produksjon og transport av kvernsteiner . .
Produksjonen av kvernstein i Selbu foregikk fra 1500-tallet og fram til 1914. Det var et krevende og tungt arbeid å hugge ut og hente kvernsteinen innpå fjellet. Kvernsteinproduksjonen var i årene 1850-1870 Selbus viktigste næringsvei.
Transporten foregikk som regel med båt på Selbusjøen fram til Teigen/Brøttem, og videre gjennom Ståggån til Trondheim, hvor de i hovedsak ble skipet til Sverige, Danmark og Russland.
Selbusteinen fant også veien til Amerika, ettersom en del emigranter tok med seg denne tunge bagasjen over til Amerika.
Ola Mikkelsen (1780-1844) var den første som bygde disse båtene i Stampåsen i Varmdal. John Warmdal (1884-1960) bygde senere en rekke båter etter samme lest som sin oldefar. Stampåsbåtene er en svært stødig og lettrodd farkost, vanligst er 2-roing, med 4 årer, men det er også bygget større båter. Det finnes i dag omlag 30 Stampåsbåter i Selbu.
I anledning Grunnlovs-jubileet i 2014 ble «DemokratiBudstikka» rodd fra Selbustrand til Teigen, turen tok 8 timer.
Båten er gitt til Historielaget av Randi og Lars Villmo. Det var faren til Lars som fikk båten laget av Ingebrigt Dragsten i Dragsten på 1950 tallet. Båten er en 2-roing med 4 årer. Den er 5 meter lang og 1,5 m på det bredeste.
Båten skal gjennomgå nødvendig restaurering etter mange år på låven på Villmoen.
Den vil få sin plass i det nye naustet på Teigen.
Kong Sverre 1932
Sverresholm 1955
Rutetrafikk på Selbusjøen – 1871 til 1963
«Telegraf» 1871-1916
Paul Amdal fra Selbu var den som startet det hele. Han skrev et innlegg i Adresseavisen på slutten av 1860-åra, hvor han mente at et dampskip var nødvendig på Selbusjøen, og han pekte på de dårlige kommunikasjonene til Selbu. Han kom i kontakt med Lauritz Nicolaisen fra Kristiania som eide dampskipet «Telegraf», som hadde vært i drift på Kristianiafjorden noen år.
Han ønsket å få båten opp til Selbusjøen, og fikk den i første omgang til Trondheim hvor den ble liggende ved Ilevollen en tid. Transporten videre til Sjøbygda i Klæbu startet 3. mars 1871. Den ble satt på to store sleder og trukket av 18 hester.
Turen gikk til Heimdal, videre gjennom Sjøla og opp til Sjøbygda i Klæbu, hvor den ble sjøsatt da isen gikk. Transporten tok 9 dager.
«Telegraf» var en slepe- og passasjerbåt med sertifikat for 75 personer. Den var bygget i Lennarfors i Sverige i 1863. Første turen til Selbu var 11. juni 1871 . . . .
«Kong Sverre» 1917-1950
Dampskipsselskapet ’Kong Sverre’ ble stiftet 11. desember 1915 av framtredende menn fra Klæbu og Selbu. Selskapets formann var Johan Setsaas fra Selbu, og i styret satt Klaus Brøttem fra Klæbu. De arbeidet for å få en arvtager etter «Telegraf» som gikk sin siste tur i 1916. Ingeniør Kvande fra Trondheim laget tegninger til en ny båt, og båtbygger Edvin Strøm fra Selbu bygget den på sin slipp på Selbustrand.
Det ble er solid trebåt med lukket overbygning, lasterom med vinsj forut, 2 store og lyse salonger og bysse. Målene var: 64 fot lang, 14 fot bred og den stakk 6 fot dypt. Den ble utstyrt med en Bolinder dieselmotor på 50 hestekrefter, og gjorde 9 knop. Med denne motoren slapp passasjerene å lempe ved, noe som var vanlig på «Telegraf». Båten ble registrert under navnet «Kong Sverre I», men ble til daglig kalt «Kong Sverre». Mannskapet besto av fører, makinist, dekksgutt og trise. Det siste satte de reisende ekstra pris på, for trisa gikk rundt og solgte kaffe og mat . . .
«Sverresholm» 1954-1963
Edvin Lervik kjøpte båten i Tromsø i 1951. Båten kom med fraktebåt til Hommelvik og derfra ble den kjørt landeveien til Selbu hvor Lervik hadde et mekanisk verksted. Båten var nærmest som vrak å regne, og besto bare av et jernskrog. Det viste seg at båten var en levning etter tyskerne, og hadde gått på tyske havner før krigen.
Det tok tre år å bygge opp båten, den ble forlenget, fikk ny overbygning og rorhus. Båten var 53 fot lang, 9 fot bred og den stakk 4 fot dypt. Den hadde en dieselmotor på 75 hk. og gjorde 10 knop. Båten var sertifisert for 60 passasjerer. Den fikk navnet «Sverresholm», etter en holme i Selbusjøen med samme navn, hvor Kong Sverre (1152-1202) i sin tid anla et festningsverk.
Sjøsettingen fant sted 14. juli 1954, og like etter ble båten satt i rute. «Sverresholm» tok over rutetrafikken etter «Kong Sverre» som brant og sank ved Haverneset i 1950 . . .
Trangfossen
Etter siste istid og landhevninger ble elvegjelet Trangfossen dannet, og dermed Nidelva.
Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen ovenfor og nedenfor være opptil 5 m, og dempet dermed flomen nedover i Nidelva.
Den første brua over Trangfossen ble bygd i 1874 og var en såkalt sprengverkskonstruksjon i tre.
Bilder :
Trangfossen 1910
Brua 1910
Trangfossen 1925
Egil Grendstad ved ’Hengberget’ i 1925.
Trangfossen 1933
Trangfossen 1933
Dagens bru ble bygget i 1932/33 i forbindelse med ny vei på strekningen Moen – Brøttem.
Trangfossen 1934
Trangfossen raset 1938
Vinjes rutebil 1934
Raset i 1938
Selbusjøen som ferdselsåre–Trangfossen/Hyttfossen
