Akkurat som i 2017, - da vi besøkte Agdenes kommune, - var det gråvær med fuktige «innslag» fra tidlig om morgenen.
Akkurat som i 2017 forduftet også skyene etter hvert og vi fikk nydelig høstvær.
Det første «innslaget» var frokost på «Melkekartongen», Quality Hotel Panorama, - hotellet som selveste «hotellkongen» Alf Müller(1921-2002) fikk bygd i 1982. Den alltid stødige sjåfør Torbjørn Lium passet på at alle var godt forsynt og fikk svelget den siste kaffesuppen før 10-ferga på Flakk fikk besøk av 38 historieinteresserte klæbygger.
Vel ankommet fastlandet på Fosen, etter knapt en halv time på Trondheimsfjorden, «duvet» Nettbussen behagelig bortover RV 717 mot Stadsbygda. Det var på forhånd skapt visse forventninger til museet «Kystens Arv» like ved prostikirka. En engasjert Lena møtte oss og orienterte om lofotfiske, båtbygging og ulike trebåter for så vel ferskvann som saltvann. Et imponerende anlegg i naturskjønne omgivelser ved Trondheimsfjorden.
I Rissa som sammen med Stadsbygd og Leksvik nå utgjør Indre Fosen kommune med ca. 10000 innbyggere, bodde og jobbet den kjente forfatteren Johan Bojer. Mange har sikkert lest «Den siste viking» med den fargerike romanfiguren «Jakob Pinade med litjfoten». Han het egentlig Jakob Ingebrigtsen Åsan(1839-1921), - var fisker og skomaker og levde på legd i Rissa(Persenrommet)de siste årene av sitt liv.
Nevnes bør også Rein/Reinsklosteret i Rissa hvor nå familien Hornemann regjerer. Fra gammel tid har det vært et utall av eiere av denne praktfulle eiendommen som tidligere også var et maktsentrum med store landeiendommer. Klosteret på Rein ble forresten etablert i 1220-årene. En spesiell historie i seg selv. Skule Bårdsson(hertug og «litt konge») eide på denne tiden gården Rein. Han ble syk, men lovte å anlegge et kloster hvis han ble frisk. Slik ble det altså....
V i kan ikke forlate denne bygda uten å nevne det tragiske Rissaraset 29.04.78. Et leirras, fem etter hverandre, overrumplet alle denne aprildagen. Katastrofen pågikk vel 40 minutter,- et liv gikk tapt og 7/8 gårder forsvant i leirmassene.
Nettbussen skulle imidlertid videre til Bjugn og etter vel en halv times kjøring var vi fremme i kommunesenteret Botngård. Vi hadde planlagt et besøk på bygdemuseet Mølnargården. Svært få av busspassasjerene hadde besøkt dette stedet tidligere, heller ikke Torbjørn, men selv uten GPS ble bussen «geleidet» rett til denne praktfulle eiendommen. Litt kaffetørste var vi nå også og Sturla Leth-Olsen/Arne Nygaard, som tok imot oss på tunet, - inviterte oss inn i hovedbygget. Samtidig med interessant info. om stedet ble det servert skeibladkak(svele) og kaffe.
Vi ble alle imponert over dette bygdetunet på hele 56 mål med 20 bygninger. Svært mye arbeid, stor grad av frivillighet og stor entusiasme er/var uhyre viktig for å ordne/vedlikeholde et slikt område med stor bygningsmasse.
Tiden gikk svært fort også under dette besøket og Torbjørn «passet klokka» ettersom han hadde avtalt middagstid på Hovde gård. I 2020 skal forresten Bjugn og Ørland, som mange andre kommuner i Norges land, slås sammen til en større enhet. Navnet blir Ørland, kommuneadministrasjonen legges til Botngård, og omlag 10000 mennesker skal passe på at det nye kommunestyret med H-ordfører jobber til det beste for så vel ørlendinger som bjugninger.
Litt sultne var vi da vi fant plass i «fjøset» på den flotte Hovde gård, en husmorskole fra 1923 som familien Grøntvedt hadde overtatt på 2000-tallet, pusset opp og virkelig skapt til et gedigent sted. Kjøttkakene smakte godt;- likeså eplekaken med påfølgende kaffe.
En liten avslapningsrunde med Nettbussen rundt NATO-flyplassen fra 1954 fikk vi tid til før bussen ble manøvrert inn på ferga kl. 17.30. Vi syntes forresten alle det var helt greit at F35-flyene hadde «tatt helg».
Returen til Klæbu fra Valset via Selva - Grønningen- Lensvika - Ingdalen - Geitastranda etc. ble avslappende ispedd litt info. fra områdene.
Kl. 19.30 var nok en interessant tur over, med «styrmann» Torbjørn ved rattet.
Tekst og foto Ragnar Thesen
Høsttur til Stadsbygd, Bjugn og Ørlandet 2019
