Tur til øyriket Frøya 21.-22.09.2018

Høsten hadde virkelig gjort «sitt inntog» da Klæbu historielag gjennomførte sin tradisjonelle årlige medlemstur; - denne gang til øyriket Frøya ytterst på Trøndelagskysten.
Vi hadde dette året invitert til et to-dagers opplegg med overnatting på det populære Hotell Frøya på Sistranda.
I flg. omtale «a very nice place to visit»; - et enestående hotell langt ut mot havgapet. Før vi kunne sjekke inn på dette etablissementet startet vi imidlertid med en solid frokost på Bårdshaug Herregård tidlig fredag 21. september.
Et fint utgangspunkt for 33 sultne klæbygger som virkelig koste seg en times tid på Orkanger før nettbussen med den erfarne sjåføren Torbjørn Lium bak rattet satte kursen utover mot kysten, - aller først gjennom Snillfjord kommune.

For noen var dette kanskje «siste gang» de reiste gjennom denne grisgrendte kommunen med navnet Snillfjord ettersom herredet fra 01.01.2020 er en «saga blått». Det høres kanskje litt «merkelig ut», men kommunestyret har for lengst vedtatt at nabokommunene Orkdal(Orkland), Hemne(Heim)og Hitra skal få hver sin del av området med de knapt 1000 innbyggerne.
Ved Sunde åpnet Hitratunnelen på 5.6 km sitt «mørke gap» og i nesten stummende mørke kjørte vi ned mot dypet hvor sikkert mange tidligere hadde glemt at det er/var kameraovervåkning.
Torbjørn lot seg imidlertid ikke lure av denne «innretningen» som fremdeles er montert i bunnen av tunnelen fra 1994. «Vel i land» på Sandstad fortsatte vi innover mot kommunesenteret på Fillan og videre via Ansnes til Knarrlagsundet.
På restauranten Knarren berettet historikeren Olaus Selvåg om så vel Hitra generelt og Knarrlagssundet spesielt hvor det særlig sommers tid er et yrende folkeliv. Ingen av landkrabbene fra Klæbu glemmer nok heller ikke den suverene fiskesuppen som vi fordøyde samtidig som vi ble informert om lakse-og hjortekommunen Hitra.
Fastlandsforbindelsen for Hitra, Frøya (og Fjellværsøya) ble ikke fullført før bilene kunne trafikkere gjennom Frøyatunnelen i år 2000. En svært viktig ferdselsåre for oppdrettskommunene på Trøndelagskysten var åpnet, og trailertrafikken med den verdifulle fisken har etter den tid bare økt for hvert år.
For nettbussen med de historieinteresserte klæbyggene var det ikke spesielt laksen passasjerene tenkte på da bussen «for ned i dypet» under Frøyfjorden, men vi så frem til å få høre om så vel Stabben fort som Titranulykken i 1899.
Først måtte opptil flere mil med sjåfør Torbjørn tilbakelegges etter at vi hadde kommet ut av tunnelåpningen og vel ankommet Frøya kommune. Bl.a. Nordskaget hvor «laksekongen» Gustav Witzøe holder hus måtte passeres før Titran etter hvert dukket opp i horisonten.
Harald Gautvik, - f. 1927,- var allerede ankommet Stabben fort da interesserte bussturister fra innlandsbygda Klæbu kunne sette sine føtter på Frøyas jord. En svært interessant historieleksjon fulgte. Harald, som dagen før hadde falt stygt i ei rulletrapp på Sistranda, fenget fra første øyeblikk tilhørernes oppmerksomhet. 91-åringens fortellerevne og innlevelse om den tragiske Titran-ulykken, andre verdenskrig med tyske soldater og russiske krigsfanger samt gulltransporten langs norskekysten, - ble en helt sjelden opplevelse for oss tilreisende.
Etter «forelesningen» av Harald satte vi oss tankefulle inn i bussen med kurs mot Sistranda. Vel innlosjert på Hotell Frøya kunne vi om kvelden slappe av med en velsmakende tre-retters middag.
Været forandret seg ganske radikalt i løpet av natten. Vi våknet opp til regnbyger og rimelige kraftige vindbyger lørdag 22.09. Da frokosten var fordøyd, - ble vi enige om at den planlagte turen til Sula-Bogøyvær-Mausund måtte avlyses. En runde til Melandsjø og Kvenvær på Hitra ble imidlertid gjennomført i gråværet før vi kunne kose oss med hver vår gode hjorteburger på Hotell Hjorten på Fillan. Med magene fulle av Hitras «nasjonalkjøtt» satte vi deretter kursen hjemover; - og i 16-tiden var vi alle tilbake i Klæbu.
På tross av været ble det det en kjempefin tur med interessante lokale kjentfolk, mye god mat og ikke minst hyggelige medpassasjerer og en suveren håndtering av bussen.

Tekst/foto Ragnar Thesen