Etter at Sissel Nordseth, nestleder i historielaget, hadde ønsket velkommen til temakvelden og introdusert kveldens «bidragsytere» Møyfrid Hallset, Ivar Skei samt Toril og Odd Erik Stendahl, var «reformasjonskvelden» formelt åpnet.
Møyfrid betegnet kvelden som «Arven etter Luther» og ba forsamlingen synge første vers av reformasjonssalmen «Vår Gud han er så fast en borg», en «protestsang» som bl.a. presten Håkon Pharo fremførte som en protest mot den tyske overmakten/mot tyske overgrep utenfor Domkirken i Trondheim i krigsåret 1942.
«Reformasjonen var først og fremst et oppgjør med tidens bibelforståelse og dens fundamentalistiske tolkningstradisjon», innledet Møyfrid, «enkeltmennesket kom i fokus/alle skulle ha like stor verdi, og salmesangen ble allsang. Tidligere var det vanlig med både sang og preken på latin», fortsatte Møyfrid. « Folk måtte nå lære seg å lese og allmenskolen/konfirmasjonen ble innført i 1736 med Luthers lille katekisme som pensum og lærebok».
Ivar og Møyfrid:
Det handlet om hvem som hadde makt i Europa/Norge på 1500-tallet. Middelalderen var over. Alt har sin årsak og for å forstå samfunnet må vi gå bakover i tiden. Adel, kongen(fyrsten) og kirken var maktfaktorene i Europa. Disse hadde eiendomsrett til absolutt all jord og «dro inn» svære inntekter fra bl.a.jordleigeinntekter. I Norge hadde vi imidlertid ingen sterk adel. Vi hadde derimot en del selveiende bønder.
På midten av 1300-tallet herjet svartedauden i Europa. Denne epidemien medførte at omtrent halvparten av befolkningen døde og i Norge ble også en mengde gårder lagt øde. Overklassen inkl. kirken måtte sette ned jordleigen og inntektene falt radikalt.
Hvordan skulle nå f.eks. kirken skaffe seg inntekter (penger)? Noen «glupe personer» i kirkesystemet fikk da ideen om avlatshandel. I stedet for ulike botsøvelse som tegn på anger(ettergivelse av synd) kunne en gi pengegaver til kirken. Avlat ble en salgsvare hvor en etter hvert kunne kjøpe seg fri fra både utførte og kommende synder.
Martin Luther (1483-1546) var «sønn av sin tid»; - og tiden var 1500-tallet. Teologen Luther, som også studerte jus, hadde meninger om «mye og mangt». Han likte bl.a. ikke jøder.
Allerede før Luthers tid ble «pavekirken» sterkt kritisert fra mange teologiske miljøer; - spesielt mht tolkningen av bibelen og avlatshandelen. Den romersk-katolske kirken taklet ikke/tålte ikke kritikken og flere kritikere ble dømt som kjettere(personer som farer med vranglære) og brent på bålet.
Luther, som ønsket at staten skulle være en statskirke/at staten skulle overta kirkens/klostrene eiendommer, valgte en anne strategi enn tidligere kritikere av kirken. Han allierte seg med fyrster/konger som nå så en mulighet til å kunne overta en del av kirkens eiendommer.
Sommeren 1505 gjennomgikk Luther en religiøs krise og gikk i kloster. Han studerte likevel videre; - ble prest i 1507 og professor i 1512 ved universitetet i Wittenberg. Luther merket seg at folk, som levde i fattigdom, brukte penger på avlatshandel i stedet til «det daglige brød». Avlaten; - spesielt den åpenbare misbruken, - ble foranledningen til Luthers 95 teser på kirkedøra i Wittenberg i 1517(oppstart av reformasjonen).
Luther, som primært ønsket en debatt med paven, ble etter hvert lyst i bann og dømt som fredløs. Selve prosessen tok hele fire år mye pga at flere fyrster «holdt hånden over han», og en del teologer innen «pavevesenet» hadde faktisk sympati for hans meninger/teologiske tanker. Han endte opp i Wartburg hvor han oppholdt seg i borgen til kurfyrst Fredrik 3. i 10 måneder.
Luther var produktiv, skrev på en enkel måte og budskapet falt i god jord hos mange. Han tok også et oppgjør med klostervesenet og mange klostre ble nedlagt. Flere nonner, etter hvert forhenværende, inngikk giftermål og «oppvigleren» Martin L. fant også sin kone blant denne gruppen.
Kong Christian 3 i Danmark var lutheraner og gjennomførte reformasjonen i Danmark -Norge da han ble konge i 1537. Nidaros(Trondheim) med erkebispsete hadde i mange år vært et maktsentrum, men ved reformasjonen og erkebiskop Olav Engelbrektssons fall forsvant også det økonomiske grunnlaget for et visst norsk selvstyre. Nidaros ble en provinsby og kongen i København overtok jordgodset til kirka. Erkebiskopen dro 1. påskedag 1537 utenlands og døde i hertugdømmet Brabant(Belgia) i februar 1538.
Selv om det tok mange år før protestantismen fikk skikkelig rotfeste i Norge, ble ikke katolske ytringer tolerert. Tildels grusomme straffemetoder ble benyttet overfor de som fremførte katolske synspunkter. Det er vanlig å regne med ca. 200 år før Norge ble et «lutheransk samfunn».
Lite inntekter til Norge(Midt-Norge) medførte at skoleverket(Katedralskolen) ble forsømt. Likedan gikk det mange år før Nidarosdomen ble restaurert etter brannen i 1531. Erkebiskopen hadde ikke kommet i gang med gjenoppbyggingen før han måtte dra, og danskekongen var vel ikke spesielt interessert.
Folket måtte lære å lese og myndighetene sørget på 1700-tallet for at såvel salmebøker og Luthers lille katekisme ble spredd til befolkningen. Katekismen ble en slags lærebok i skolen; - i omgangsskolen som etter hvert ble etablert på landsbygda hvor ni av ti bodde. I 1827 ble skolene opprustet og det ble bestemt at det skulle bygges en fastskole ved hver hovedkirke. For å utdanne lærere ble 5 seminarer, - bl.a. Klæbu seminar, - opprettet. Prestene fikk det overordnede ansvar for undervisningen. I Klæbu var åndshøvdingen Hans Jørgen Darre leder/en drivkraft for seminaret.
Nevnes bør også lekpredikanten Hans Nielsen Hauge som gjorde mye for skoleutviklingen og det norske samfunn for øvrig...
Toril/Odd Erik:
Toril fremført denne kvelden flere salmer for de vel 50 personene som hadde benket seg i Gamle festsal for å få oppdatert sine kunnskaper om reformasjonen. I tillegg var det allsang av flere salmer og den tyske folkevisen «Din tanke er fri».
Odd Erik fortalte fra en ferietur til Wittenberg sommeren 2017, - byen som på Luthers tid hadde omlag 2000 innbyggere. En gammel by med bystatus fra 1200-tallet. Det var altså i denne byen Luther slo opp sine 95 teser. Odd Erik nevnte også byen Wartburg som ble et gjemmested for Luther. I Wartburg kunne den språkmektige Martin L. i «fred og ro» bl.a arbeide med oversettelsen av «Det nye testamente».
Kvelden ble avrundet med tradisjonell kaffe/kaker og spørsmål fra tilhørerne.
Historiekveld om reformasjonen
