«Endelig er vi tilbake i salen vår; - det er her vi hører hjemme/det er her vi har miljøet», sa historielagets leder Alf Steinar Tømmervold, da han ønsket vel 40 fremmøtte velkommen til historiekvelden i Gamle festsal.
Etter at Kulturskolen, representert ved Svend Arne Sørum og to av hans elever, hadde underholdt med trompeter og althorn, - overtok ordfører Kirsti Tømmervold mikrofonen.
I dag har jeg gleden av å dele ut Frivillighetsprisen for Klæbu», sa Kirsti, og ba samtidig Kåre Haugen komme frem.
En gjennomgang av Kåres «CV» med bl.a. 6 perioder i kommunestyre og svært stor aktivitet i lag og organisasjoner, synliggjorde en samfunnsengasjert ja-person. «Ikke alt hadde vært frivillig», sa Kåre, «noe hadde også vært frivillighet under tvang.»
Kåre la også stor vekt på at han gjennom ulike verv hadde «fått mye tilbake».
Kåre har vært leder i Historielaget i 5 år, 2005-2008
og 2013, og som kasserer i årene 2000-2004.
Med stor og velfortjent applaus til Kåre kunne deretter Alf Steinar introdusere kveldens tema; Restaureringen av Forseth mølle(Håvard Huseby/Lasse Overgaard) og Kjelstad mølle i Selbu(Ingebrigt Kjelstad).
«Allerede i 2011 gjennomførte historielaget en vandring fra Tanem grendahus til Forseth mølle», sa Håvard. Med test og bilde skisserte han prosessen fra den gang og frem til i dag/en historisk gjennomgang av hva som hadde blitt utført så vel av praktisk arbeid som søknad/tildeling av økonomiske midler. I flg. Håvard var det mest sannsynligvis at det allerede på 1970-tallet var «planer» for mølla, men historielaget fikk etter hvert nok å gjøre med museumsdriften på Teigen. En del av mølla, et hjørne, raste ut i 2010/2011.
En styringsgruppe ble etter hvert oppnevnt og oppretting av mølla kunne endelig starte tidlig i vår.
Lasse Overgård, murmester med spesialinteresse for gamle murer/byggverk, ble engasjert til å lede arbeidet. Nå er mye gjort, men det er bl.a. viktig at et lag med bentonittleire «smøres» på toppen av murene før det blir minusgrader.
«Rent historisk vet vi lite om mølla, men vi antar at Forseth mølle(16,5 x 10m) kan stamme fra første del av 1700-tallet», sa Håvard.
Lasse nevnte først litt om sin bakgrunn; - murmester med bl.a. fagskole innenfor bygningsvern. I forbindelse med utdanningen på fagskolen skrev han en fordypningsoppgave om » Kalkmørtel på Vår Frue kirke».
«På 1700-tallet var det vanlig å lage kalkmørtel med kalk, sand og leire», sa Lasse. Spesielt omkring på bygdene var det vanlig med leire i tillegg til kalk; - leire var jo billigere... Ved kirkebygg derimot, benyttet en mest kalk. Lasse skisserte bl.a. arbeidet på Forseth mølle, det bygningsmessige, som han hadde vært hovedansvarlig for. Mye av arbeidet besto i sikring av murer; - pinnesteiner ble «satt inn» for å støtte opp murverket. Murene i Forseth mølle er såkalte kistemurer dvs. muren består av to vanger(lag med steiner) + fylt med småstein midt i for å binde det hele sammen. En vanlig måte å sette opp murer på i middelalderen og frem til 1800-tallet/til sementen ble «introdusert» i Norge.
Ved oppstart av arbeidet ved mølla måtte vi forresten vurdere om noen/enkelte av murene skulle rives, men vi kom fram til at vi det var tilstrekkelig med sikringsarbeid + bygge opp igjen noe av et utrast hjørne.
«Området(murene) er nå trygt for den som ønsker å studere mølla», sa Lasse til slutt.
Etter kaffepausen fikk Ingebrigt ordet. Han berettet litt om Kjelstad mølle; - mølla som siden 1843 har tilhørt Kjelstad gård. Siden 1997 er mølla utleid til Selbu kommune og inngår nå som en del av kommunens museumstilbud. Ingen vet nøyaktig når mølla ble bygd, men alt tyder på at mølla ble bygd opp igjen ca. 1850. Den ordinære driften ved mølla ble nedlagt i 1989. Etter den tid har mølla kun vært i bruk på en bygdedag for vel 20 år siden.»Ca. 200 fekk sjå at æ mol koinn» sa, Ingebrigt, «den siste møller» i Selbu.
Ragnar
Frivillighetsprisen 2016 - Forseth mølle
