Historisk vandring og markering av krigens slutt

Med totalt 45 historieinteresserte og «naturglade» personer kunne historielagets leder, Alf Steinar Tømmervold, ønske velkommen til kveldens vandring.
Som guide var den svært lokalkjente Terje Thun, i år som i fjor, engasjert som kjentmann for området Løkkaunet-Hyttfossen.
Fra Løkkaunet skulle «forsamlingen» vandre langs den tidligere «ferdselsveien» via Springfossbrua til Hyttfoss-dammen og videre til skyttergravene, bygd under 2. verdenskrig, noen hundre meter lenger frem i retning Trangfossen. 
Flg. kommentarer fra Terje Thun/andre i forbindelse med turen denne fine maikvelden:
Løkkaunet:
Opprinnelig en husmannsplass med bosetning i flere hundre år. Solgt til Trondheim E-verk i 1924. Seterdrift i tidligere tider og anleggsarbeid i området fra 1925.
Veien mot Hyttfossen:
Veien vi benyttet denne kvelden ble opprinnelig bygd med håndkraft. Startet med sand-drift året 1969 i bakkene overfor(før) kraftstasjonen. Samme år ble en lastebil ble tatt av et ras, men sjåføren så hva som kom til å skje og kom seg heldigvis ut.
Sandsilo:
I anleggstiden ble flere sandsiloer etablert i området. Den siste sandsiloen «klappet sammen» i 1969. Den siste som hentet sand fra denne siloen var Peder Ramlo. Han var litt heldig ettersom han nettopp hadde forlatt sandsiloen før den raste sammen.
Trær langs veien:
Stor opprensking i 1958 og i 2014. Skogfellinga(grantrær) i 2014 var vel også nødvendig i forbindelse med stormenes herjinger.
Løkkaunet kraftstasjon:
Vi kunne på avstand se Løkkaunet kraftverk bygd av Trondheim E-verk i 1926.
Kraftstasjonen, eid av Statkraft, er fremdeles i drift.
«Motor-kjørevei»:
Veien ble benyttet som bilvei helt frem til 1960-tallet. Tømmerstokker var montert som autovern; - ble liggende helt til de råtnet opp på 1960-tallet. Brøytinga spesielt på 1950-tallet, utført av Trondheim E-verk(Ingvald Ranøien), var ikke helt ufarlig. Brøytekantene kunne enkelte steder være eneste «kantsikring».
Bru/uttak til tunell:
Fra demningen på Hyttfossen til brua går det en tunell. Flere sideuttak fra demningen til brua. Brukte bare et par år på denne tunellen. Tunellmassen ble brukt som fyllmasse til veien.
«Bridgeveien»:
Veien mot Hyttfossen ble i tidligere tider kalt «Bridgeveien». Et bridgelag på Svean og et på Hyttfossen brukte veien når de skulle besøke/spille mot hverandre.
Brakkplassen(«Langbrakka»):
Plassen ble i dagligtale kalt «Langbrakka» ettersom det i mange år stod en lang brakke på dette stedet. Restene av en jordkjeller finnes enda. Det bodde mange interessante personer i «Langbrakka». Brakka ble bygd ca. 1925 og de siste beboerne(familien Hansen) flyttet ut i 1960-årene.
«Kalkåre»
Kalkholdig jord i «Hyttfossbergan» er ideelt for så vel vanlige som sjeldne vekster.
Et treslag som alltid har trivdes er alm. Alma har nå også spredd seg til andre steder; - bl.a. finnes denne tresorten mange steder langs Nidelva.
Søderlunds gate:
Bakken(veien) opp fra Springfossbrua(mot Svean) ble oppkalt etter den svensk ing. Søderlund. Han «bestemte» hvor bakken skulle ligge. Et annet navn på denne bakken er «Russerbakken».
På toppen av denne bakken, på ei lita slette, lå husmannsplassen Eidstuplass.
Springfossbrua:
Fem bruer ble bygd i tidsrommet fra slutten av 1870-åra til  1990.  I forbindelse med bru nr. 3, bygd i 1924, ble brua «autorisert» for automobiler. På midten av 1950-tallet ble denne brua stengt for all biltrafikk og senere revet i 1959.
Se Bruer og veier i Springfossområdet
v/Ole Lettingvold, Årsskrift 1990

Hyttfossen Sagbruk og høvleri:
Sagbruket(nedenfor demningen) kom i drift i 1874. Stor aktivitet ved sagbruket i to perioder; henholdsvis 1874-1913 og 1922-1936. I brukets første driftsperiode var det arbeidsplass for  40-50 mann mens ca. 30 mann normalt jobbet her frem til 1936.
Se Hyttfossen Sagbruk og høvleri
v/Kristian Engan, Årsskrift 1982
Hyttfossdemningen: 
Arbeidet med demningen pågikk fra 1940 til montering av lukene ble ferdig og dammen ble satt i drift i 1949.
Skyttergravene på Hyttfosen:
Kan sees ca. 300 m fra Hyttfossdemningen i retning Trangfossen. Skyttergravene ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig. Fra dette anlegget hadde en full oversikt over all trafikk på Trangfossbrua. Tidligere stod det ei vakthytte ved enden av skyttergrava.
Se Skyttergravene på Hyttfossen
v/Terje Thun, Årsskrift 1991
Etter en interessant vandring, kunne deltakerne nyte kaffe, tekake og eplekake ved Hyttfossdemningen.

ref. Ragnar Thesen