Tidlig søndag 29. september var det klart for høstens tradisjonelle busstur for medlemmer i Klæbu historielag. Som tradisjonen også tilsa, - stilte Torbjørn Lium også denne gang opp som sjåfør for en historieinteressert gjeng med klæbygger. Etter bussens siste «anløp» på Tanem var hele 43 stykker «påmønstret» nettbussen.
Årets turmål var kystkommunen Aure på Nordmøre; - en vakker kommune med vel 3500 innbyggere.
Første stopp ble imidlertid gjennomført på Bårdshaug Herregård, Orkanger, hvor klæbyggene inntok en solid frokost denne siste søndagen i september.
Med Jan Kåre Berg som lokalkjent guide fortsatte bussen deretter over Våvatnet mot Kyrksæterøra (eller «Øra» som benyttes i dagligtale). En fin høstopplevelse med flotte farger over «fjellet». Fra «Øra» overtok Ragnar Thesen med litt spredt informasjon om «likt og ulikt» i så vel Hemne, men aller mest Aure kommune.
Søndagens første mål ved Trondheimsleia var Tjeldbergodden i Kjørsvikbugen («Bugen»). Før bussen svingte inn på dette kjente anlegget hadde vi bl.a. passert «hyttesamfunnet» Taftøyan/Taftøysundet med vel 100 hytter. Ved metanolanlegget kunne grunneier (og hjortejeger) Martin Buhaug informere om ulike sider ved dette kjente Statoilanlegget fra 1997. Tjeldbergodden har hatt og har svært stor betydning for lokalsamfunnet i «Bugen». Uten dette industriområdet hadde ikke hurtigbåten mellom Kristiansund-Trondheim anløpt lokalsamfunnet. Sikkert er det også at butikken med «post i butikk» da ville vært nedlagt.
Som planlagt kunne alle 43 innta bussens behagelige seter etter en time på Tjeldbergodden.
Torbjørn manøvrerte deretter det lange kjøretøyet forsiktig fremover på en kjørevei som «krympet» i bredde. Med tunge skyer hengende ned fra «himmelen» nådde vi etter omtrent 45 minutter vårt neste mål, Melland Fort på Skardsøya.
Orientering ved Melland fort
Ved Finnset gård hadde guide Ivar Olaf Halse allerede tatt oppstilling for både å vise oss veien utover til fortet + fortelle om dette området som tyskerne det siste krigsåret hadde omgjort til et sterkt befestet «Stützpunkt Melland».
Etter noen kaffekopper og skuffkake fikk vi en interessant beretning om fortet med dens kanoner og bygninger. Vi undret oss over hvorfor tyskerne hadde anlagt denne festningen i krigens siste fase, men det var kanskje vanskelig for okkupasjonsmakten å innse at de ville tape 2. verdenskrig. Uansett hadde tyskerne med stor energi fra tidlig i 1944 presset et stort antall krigsfanger (og sivile) til å bygge/bidra til at festningsanlegget ble en realitet. På det meste var 1000 mann i arbeid. Aller mest imponerende var historien om jernbaneanlegget med bruer/traseer på 5-6 km. Selve festningsområdet var forresten flott og strategisk plassert med utsikt sørover til Smøla og til Terningen fyr i nord..
Ved slutten av omvisningen falt noen regndråper ned på sindige klæbygger. Etter noen timer ved «tyskernes utpost» kunne vi slappe av i bussen mens Torbjørn nok en gang ble utfordret av Skardsøyas til dels smale veier.
På vei til vårt siste mål og middag på Aure Gjestegård måtte vi krysse Torsetsundet over den enveiskjørte Torsetbrua. Vel fremme i Aure sentrum kunne vi dessuten se Aure kirke; - den største trekirken i Møre-og Romsdal; - ferdigbygd i 1924.
Men sulten hadde nå «meldt sin ankomst». Bacalao og sviskegrøt forsvant relativt hurtig ned i sultne mager. Kanskje interessant å vite at den første klippfisken (bacalaoens råstoff) ble» laget» på Tustna allerede i 1690-årene. Etter en sammenslåing av kommunene Tustna og Aure i 2006, ble «storkommunens» navn Aure, mens Tustnas «klippfisk» fikk plass i kommunevåpenet.
Etter påfyll i tomme mager, var det nå tid for «retrett» til Klæbu. Selv om været var av skiftende karakter, fikk vi en fin tur inn Årvågsfjorden og opp til Brekka. Over Hemnekjølen kom mørket sigende og det var helt mørkt da Kåre Haugen takket for en fin tur til Nordmørskysten.
Ref. Ragnar Thesen
