Kulturminnedagene markeres i september hvert år i hele Europa.
Årets tema er møteplasser, men vi hadde allerede på forhånd lagt opp til ei vandring i Nideng da informasjonen kom til oss, slik at vår vandring stemte nok mer med temaet for 2011, spor i landskapet.
Det var «gravrøysgruppa» med Eivind Unsmo i spissen som stod for opplegget. Vi hadde fått med oss Eirik Solheim, rådgiver/arkeolog i Nord-Trøndelag fylkeskommune, som fagmann.
Vandringa starta ved transformatorstasjonen i Nideng. Gården Nideng er mest sannsynlig en gammel gård. Den ligger ved ferdselsvegen over til Tiller som fra gammelt av gikk over Nidengskardet. Lenger øst ligger Middagskardet som også trolig ble brukt. I området finner vi flere gravhauger, kolmiler, dyrkingsrøyser, åkerreiner , underlige steinformasjoner og merkelige hull i bakken. Området er nå for det meste tilplanta med skog, men har tidligere vært beiteområder. Sporene i terrenget tyder også på at dette er gammel dyrkamark og at det her har vært gammel bosetting. Aktiviteten her kan en også se i sammenheng med bygdeborgen på Tanemsåsen.
Vår første stopp var en gravhaug. Haugen bar tydelig spor av at noe hadde skjedd på toppen. Gravrøveri er den vanligste forklaringen på dette, men Eirik kom også inn på andre teorier. Både det at densom var gravlagt i haugen kunne «gå igjen» og at det da var betryggende å ta ut våpen som var lagt med eller at eventuelle kister etter ei tid råtnet og haugen sank sammen på midten av den grunn.
Vi fant flere «merkelige» steinansamlinger underveis. Noe kan være rydningsrøyser eller er det spor etter hustufter ? Et hull i bakken på en liten rygg fant vi ingen forklaring på. Det er også flere av dette slaget bortover i lia. Flere teorier ble lansert, men spørsmålet forble ubesvart.
Vi så også mer eller mindre tydelige små terrasser på deler av landskapet. Dette kan være resultatet av tidligere dyrking der jorda ble flyttet utover slik at det dannet seg åkerreiner på utsida. Dette tyder på gammel bosetting i området.
En del av sporene er naturlige formasjoner. Selv om de ikke er menneskeskapte kan de likevel være kulturminner dersom de er brukt til ulike religiøse formål.Flere langaktige steinansamlinger skapte hodebry og noen entydig forklaring fikk vi ikke.
Noen merkelige steiner på flata opp mot Middagskardet måtte vi bort å se på.
På en liten åpning med utsikt mot Klæbu og Tanemsåsen smakte det med kaffe og noe å bite i. Kaffepausen ble bare kort og mange inntok måltidet stående.
Høstmørket begynte å gjøre seg gjeldende og vi måtte haste videre til siste post,
en gravhaug ned for gården Nideng Søndre. Interessant formasjon midt i kulturland-skapet.
Oppholdet her ble kort og Eivind måtte fram med lommelykta for å få oss trygt tilbake til bilene.
Takk til Eivind som loset oss gjennom kvelden og Eirik som delte en del av sin fagkunnskap om de sporene vi var innom.
Noe fikk vi svar på, men ikke alt. Dette gjør det spennende å ferdes i naturen og setter også fantasien i sving hos mange av oss.
Eirik sa ved oppstarten av vandringa at vi måtte bare avbryte dersom han snakket for mye.
Hadde turen vært en lys sommerkveld ville den nok vart fram mot midnatt.
Dette var interessant.
Ref. Håvard Huseby
Kulturminnedagen 2012
