Søndag 11. september var årets kulturminnedag. Målet med kulturminnedagen er å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer og å gi et bidrag til at folk blir bedre kjent i lokalmiljøet. Temaet i år var “Skjulte skatter. Spor i landskapet”.
Klæbu Historielag hadde valgt kvenna i Forsethdalen og hadde samtidig lagt inn en vandring fra Tanem, gjennom Forsethgårdene og ned til Tullusbekken.
Som kjentmenn hadde vi med oss Ole Haugum, Lars Braa og Lars L. Forseth.
Turen starta ved grendahuset på Tanem og det var en enkel forsamling å holde styr på da vi ble en gjeng på 10 interesserte. Vi fikk på turen kjennskap til gamle vegtraseer og hvordan gårdene Forset Øvre og Forseth Nedre hadde utvikla seg opp gjennom tidene. Nydyrking og planering har skapt den dyrkajorda som nå drives.
Den samme slekta har bodd på Forseth i over 350 år og gården ble delt mellom to brødre av Eidsvollsmannen i 1828. Hovedlåna på Forset Øvre brant i 1945 og hele gården ble etter hvert flytta østover. Under planering av de gamle hustomtene fant Ole Haugum en stor kvernstein og denne kvernsteinen ble vårt første møte med kvenna. Det var ikke uvanlig at brukte kvernsteiner ble gjenbrukt til andre formål.
På Forseth Nedre står den karakteristiske stuelåna fra 1828 med valma tak som det er noen få eksemplarer av i bygda. Ellers et gammelt stabbur fra samme tida med spesielle vindusglass.
Turen gikk så ned til Tullusbekken og kvenna, eller mølla som en heller kan kalle den, dimensjonene tatt i betraktning. Her var det muligheter for kaffe og te og småkjeks å bite i.
Vegetasjonen rundt kvenna var rydda vekk og en kunne se for seg størrelsen som dette bygget måtte ha hatt. Det var ikke bare ei lita bekkekvern.
Alt treverket er borte og muren mot bekken har rast ut. Nederste hjørne raste ut seinest sist vinter da det var store ismengder i bekken. Hvordan byggverket har sett ut over murene er det ingen dokumentasjon på. Nøyaktig byggeår er heller ikke klart, men det antas at den ble satt opp i tida fra 1750 og utover. Far til Eidsvollsmannen fikk i 1777 tre utmerkelser, der den ene var for et “smukt møllehus” . Da måtte mølla være bygd og det var sikkert et staselig byggverk.
I skråningen ned for den ene muren ligger det flere utrangerte kvernsteiner i ulike størrelser. Utover dette er det ikke noen rester av ting som kan fortelle oss om drifta.
Det er svært lite opplysninger å finne om mølla, hvem som brukte den og hvor lenge den var i bruk. Det sies at den siste møllemesteren drukna da han passerte Nidelva, enten på veg til eller fra kirka.
Opp for mølla var det en dam. Det er ikke noe å se til denne nå da bekken har fylt opp området med slam gjennom lange tider, men fortsatt når bekken er stor går den inn over området.
Dammen ble også brukt til fiskedam og på Forseth Nedre er det fortsatt garn som ble brukt her.
Området blir fortsatt benevnt som “Nedi Dammen” av brukerne.
Det ble fort enighet om at dette sporet etter tidligere aktivitet burde komme mer fram. Tilgjengelighet, opplysningstavle og sikring av det som er igjen av murene er aktuelle ting. Sammen med grunneier må historielaget se på hva som kan gjøres for å få fram dette kulturminnet og gjøre det mer kjent for bygdas innbyggere.
Håvard ref.
Kulturminnedagen 2011
