Det blir gjerne sagt at ”godt folk har godt vær”, noe som absolutt slo til, da Klæburuten med 55 medlemmer fra Klæbu historielag la turen til Innhered.
Reisemål var Egge museum og ”Den gyldne omvei”. Programmet for turen var satt opp av turkomiteen, som besto av Jan Kåre Berg og Torbjørn Lium. Torbjørn var også reiseleder for turen, samtidig som han satt i førersetet og loset oss sikkert fram dagen igjennom.
Første stoppested var Rica hotell på Hell, hvor en fortreffelig frokostbuffe ventet. Dette besøket har blitt en tradisjon de siste årene, og det hører selvsagt med at grunnlaget må være det beste når en skal gi seg ut på en så lang reise. Selv om dette var en høstdag i september, var det en fryd for øye å reise gjennom praktfull natur med alskens fargevarianter, -fra gulgrønt til himmelblå, og Trondheimsfjorden som speilet seg innimellom. Omtrent slik måtte det være Åsmund Olafsen Vinje så landsdelen for vel 50 år siden.
Neste stopp var Fylkesmannsgården på Egge, en praktfull bygning som i sin tid var arena for hverdagsliv og politikk, slik dagens vertinne, Oleanna, kunne berette om i sin velkomsthilsen til oss. ”Ha dokk verkele kommi heilt frå Sør-Trøndelag”, kunne hun si, og klappet seg på knærne. Oleanna var tidsriktig både i klær og talemåter en gang på 1920 tallet, ettersom hun rett som det var speidet bortover vegen og lurte på om ikke Fylkesmain med automobilen snart ville innfinne seg. Så åpnet dørene seg, og vi ble budne til bords til kaffe og eplekake med krem. Vi fant oss vel til rette der vi satt i de skinnende sale….
Som avslutning i Fylkesmannsgården ble vi vist rundt i resten av bygningen, og Oleanna kunne fortsette sin historietime. Men hun hadde mer på hjertet. Nå sto Eggehvammen for tur, og innbød på en liten historisk spasertur gjennom steinalder, bronsealder og jernalder. Sanne vitner lå langs vegen i form av gravhauger, ett 30-talls i alt. Oleanna ledet oss fram til Egge gård, som nå framsto bare som et fortidsminne uten bygninger. De ble revet for kort tid siden. Med rette måtte Egge gård kalles for en høvdinggård, og Snorre Sturlason har mange skildringer om hva som hendte da Olav Haraldson, eller hans menn, drepte Olve. Det fikk helgenkongen svi for senere i slaget på Stiklestad.
Ferden gikk videre til Inderøy og den ”Gylne omveg”, og et besøk på ”Gulburet” med gårdsbutikk, kunstutstillig og vevstue sto på programmet. Ja, visst var det mye å se, og det ble vanskelig å holde igjen pungen. Og valuta for pengene fikk en saktens! En kopp kaffe fristet også mange i solveggen, og alle hjerter frydet seg.
Øynaparken sto som siste post på programmet. Øynaparken består av tre ulike bygninger, satt opp etter gammel byggeskikk med en moderne vri. Parken ligger på et storslått utsiktsplatå, rett overfor gamle Sakshaug kirke. Før vi gikk til bords med kjøttkaker og karamellpudding som dessert, kunne verten og eieren av etablissementet ønske oss velkommen med en kort historikk, og kunne blant annet fortelle at på godværsdager i gamle dager så en utover 8 herreder!
Gode og mette og beriket av synsinntrykk gjorde vi vendereise.
Takk til turkomiteen for en opplevelsesrik og herlig tur.
Vi møtes igjen!
Ref: Lars Braa - Foto: Arnulv Ranum
"Den gylne omvei" 25. sept. 2010
