Nordalfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien mot Klæbu kirke gikk opp fra Hallset og nordover, der gamle Klæbu rådhus ligger.
I bredde varierer feltet fra 20 til opp mot 300 meter. I vest følger det en naturlig slette med ravinedal i hele feltets utstrekning. Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø etter sletta som hestene beitet på. Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 var bare få hele gravhauger igjen, og noen hadde spor etter inngrep.
På 1920-tallet fant gårdbruker Karl Gundersen på Nordal spor etter fortidig menneskelig aktivitet, da han gravde kjeller til huset sitt. Tre fot under jordoverflata skal han ha funnet kullrester og beinfragmenter, mens to runde steiner ble funnet en fot under jorda. Han fant også en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.
Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum i Trondheim.
I 1924 ble det registrert 23 gravhauger. En av dem ble åpnet og undersøkt.
