Månedens bilder 2011

Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius. Den er oppkalt etter guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for dør (ianua), og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden - «døra» til det nye året.

På norrønt ble måneden kalt Torre. Torre var ifølge norrøn mytologi en jotne og konge over Kvenland (Finland).

Tiller bru - Nidelva

Brua ble bygd i årene 1912-13, og er ei steinhvelvsbru. Det har vært bru på samme sted siden 1820, men Gerhard Schøning nevner i sine reisebeskrivelser fra 1773-74 at det allerede på den tid var ei bru i området. Dagens bru er fra 1985 og har en bredde på 4,45 m.

Den blå timen ved Nidelva

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22.januar	09.24	15.37	6t 13m 16s	6,8°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°)

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Romerne regnet 23. februar for årets siste dag, selv om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner. Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt. Som årets siste måned hos romerne hadde februar opprinnelig 29 dager, og fikk en ekstra dagen hvert skuddår. Februar måtte likevel gi fra seg én dag til august, da keiser Augustus fikk en måned oppkalt etter seg. Han ville ikke være dårligere enn Cæsars måned juli som hadde 31 dager, og ’stjal’ derfor en dag fra februar.

Jorden bruker 365,2422 dager på en runde rundt solen. For at dette skal passe inn med vår kalender har vi skuddår hvert 4. år og ved årstall delelig med 400. Februar får da en ekstra dag. 2012 er neste skuddår. Ifølge tradisjonen kan kvinnen fri til mannen 29. februar . . . men det kan de vel hver dag . . . ?

De gamle skolene Lysklett og Tulluan var begge utsmykket med veggmalerier av

kunsteren Kåre Hegle. Motivene er hentet fra arbeid, dagligliv og naturen.

Se alle bildene HER

En drømmedag på Nordmarka

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22. februar	07.50	17.15	9t 25m 39s	16,2°
22. juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

I antikkens Roma ble mars kalt Martius, oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Mars var opprinnelig den første måneden i romernes 10-måneders kalender. 21. mars regnes som det offisielle vårjevndøgn, da er dag og natt like lange over hele verden, og solen står rett over ekvator. På Nordpolen er det soloppgang bare én gang i året, det er rett før vårjevndøgn, og bare én solnedgang, rett etter høstjevndøgn. Vårjevndøgn er basis for når påsken kommer, 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (ved skuddår 20. mars).

”Togbanen” og transportwire.

Georg Storsve under bygging av hengebru.

Det våres ...

Bygging av Fjæremsfossen kraftverk i Klæbu 1953.

Kraftverket ble satt i drift i 1957.

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22.mars	06.14	18.38	12t 24m 22s	27°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

Dag og natt like lange

April har fått navn fra det latinske ordet aprire, ”å åpne”, opprinnelig navn på den andre måneden i året. April, eller det franske Avril, er brukt som kvinnenavn mange steder i verden.

Dampskipet Kong Sverre trafikerte Selbusjøen i årene 1917 til 1950. Anløpsstedene langs sjøen var Bergsneset i Selbu, Fuglem, Eggaodden, Amdal, Renå, Hånnå, Dragsten og Teigen/Brøttem i Klæbu. Den endte sine dager ved Haverneset i Selbu, der den begynte å brenne og til slutt gikk til bunns.

Kong Sverre ved kai på Brøttemsneset 1932.

Karene foran rutebilen er Sivert Dyrdal og Birger Gimse.

Kong Sverre 1938

Turisttrafikk med Kong Sverre i 1950

I den eldre romerske kalender var mai den tredje måned. Navnet kommer av det latinske gudenavnet Maius.

1. mai ble det holdt fest for denne guden og gudinnen Maia. Derav kommer uttrykket å maie seg ut, pynte seg til vårfesten 1. mai.

Sommerfugl.jpgI Norge ble Mai kalt Gaukmåned, andre navn var blomstermåned og såmåned.

17. maitog fra Rønningen skole i 1930-åra.

Lærer G. Overvik i forgrunnen

17. mai 1947. Flaggbærer er Karl Villmo, bak ham til venstre ordfører Johan Nervik og Klaus Brøttem.

I sangerlue Tollev Flatjord.

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22. mai	03.50	22.42	18t 52m 02s	46,8°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

Juni har sitt navn etter den romerske gudinnen Juno, gudenes dronning og ekteskapets gudinne. Juno var i romersk mytologi datter av Saturn og søster, men også hustru, av hovedguden Jupiter. Hun var mor til Mars, Minerva og Vulkan. I Norge ble Juni kalt Skjærsommar.

Hegg - Klæbus kommuneblomst

Hegg (Prunus padus) er et løvtre som vokser over hele Norge. Prunus er et gammelt navn på plommetre, padus var navnet på en busk i gamle Hellas. Vanlig i Europa og store deler av Asia. Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre. Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne. Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft. Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett i mai og juni. Senere blir blomstene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten. I juli-august er bærene modne og de har en bitter smak. Bærene kan brukes til gelé, saft og vin. Hegg ble brukt som spådomstre. Mange blomster ville gi mye skogsbær. Hvis rogna blomstret like etter heggen, ble kornet tidlig modent.

Heggen kan bli angrepet av Heggspinnmøll som kan spinne inn hele treet, og da kan det se slik ut.

Solens gang i Klæbu:

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

Den lyseste natta

Juli er oppkalt etter Julius Cæsar, som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr. Forut for denne reformen het måneden Quintilis og var årets femte måned. Cæsar gav måneden navn etter seg selv fordi solen var på sitt varmeste på denne tiden av året og han selv ble født i denne måneden.

Dampskipet «Telegraf» 1871-1916

Paul Amdal fra Selbu var den som startet det hele. Han skrev et innlegg i Adresseavisen på slutten av 1860-åra, hvor han mente at et dampskip var nødvendig på Selbusjøen, og han pekte på de dårlige kommunikasjonene til Selbu. Han kom i kontakt med Lauritz Nicolaisen fra Kristiania som eide dampskipet «Telegraf», som hadde vært i drift på Kristianiafjorden noen år. Han ønsket å få båten opp til Selbusjøen, og fikk den i første omgang til Trondheim hvor den ble liggende ved Ilevollen en tid. Transporten videre til Sjøbygda i Klæbu startet 3. mars 1871. Den ble satt på to store sleder og trukket av 18 hester. Turen gikk til Heimdal, videre gjennom Sjøla og opp til Sjøbygda i Klæbu, hvor den ble sjøsatt da isen gikk. Transporten tok 9 dager.

«Telegraf» var en slepe- og passasjerbåt med sertifikat for 75 personer. Den var bygget i Lennarfors i Sverige i 1863. Båten hadde jernskrog og var 50 fot lang, 10 fot bred og stakk 4 fot dypt. Akterdekket hadde en overbygning. Den hadde en dampmaskin som utviklet 40 hestekrefter og kunne gjøre 8 knop. Den første turen til Selbu gikk 11. juni 1871. «Telegraf» var i fart så lenge sjøen var isfri. Den hadde sommerrute, høstrute og egen turistrute i juli og august. I 1900 fraktet den 3500 passasjerer, og gikk daglige turer. Om vinteren sto «Telegraf» på land ved Brøttem. Vinteren 1914/15 var vannstanden ekstra lav og det lot seg ikke gjøre å få båten skikkelig på land. Den ble forankret i ei lita vik i påvente av at sjøen skulle stige. Det gjorde den ikke, og natt til 22. januar 1915 sank «Telegraf». Dampskipsselskapet ’Kong Sverre’ overtok «Telegraf», fikk den berget, og ga den navnet «Kong Sverre». I 1917 kjøpte selskapet en ny båt som fikk navnet «Kong Sverre I», samtidig som gammelbåten fikk tilbake sitt opprinnelige navn «Telegraf». I 1922 ble ikke passasjersertifikatet fornyet. «Telegraf» gikk i opplag og ble nedrigget og vraket ved Bergsneset i Selbu i 1922.

Bilde: Veggmaleri i Selbu Bygdemuseum, malt av Bjarne Rise (1904-1984).

«Telegraf» hadde eget brevhus ombord med eget 4-rings stempel.

Solens gang i Klæbu:

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22. juli	03.59	22.49	18t 49m 45s	46,7°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

August er oppkalt etter keiser Augustus og er den sjette måned i den opprinnelige romerske kalender. Måneden het Sextilis før Augustus sin tid.

Lenge før ”Vassfjellet Rundt” . . .

Vassfjellet (711 moh) har fra langt tilbake vært et mål for turgåere fra begge sider av fjellet. Fjellet er det vestligste punktet i Klæbu, og toppen deler vi med Melhus kommune. Navnet kommer fra gammelnorsk ”Vatsfjall”, der første del av navnet betyr vann. På blanke dager er det en fantastisk utsikt herfra, med Fosenfjellene og fjorden i nord, Trollheimen i vest og Sylan langt der i øst.

Arbeiderungdomslagene i Klæbu og Melhus hadde i mange år en tradisjon med å møtes på toppen av Vassfjellet en søndag i august. Bildet er fra turen i 1932, og som en ser var kvitskjorte og dress vanig turantrekk den gang.

Klæbygger på bildet

Første rekke fra venstre:

Ole Bromstad f. 1884, Edvard Eggan f. 1885, Sigurd Kleven f. 1894, Johannes Nervik f. 1906, Ole Skjevik f. 1933, Karl Kleven f. 1924, Oskar Skjevik f. 1886.

Annen rekke:

Jon Ås f. 1909, Ingebjørg Ås, Karen Dragsten (med fletter) f. 1917.

Tredje rekke midt i bildet:

Gerd Bostad f. 1916 og Marit Bromstad f. 1920.

Stående ytterst til høyre: Johannes Unsgård f. 1893.

Bak til høyre, hvitkledd: Aslaug Unsgård f. 1902.

Solens gang i Klæbu:

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22. august	05.32	21.08	15t 36m 05s	38,2°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

I den romerske kalenderen var september den syvende måneden og fikk navn etter latin septem, som betyr sju. Keiser Caligula oppkalte september måned etter sin far Germanicus.

Edvin Lervik kjøpte båten i Tromsø i 1951. Båten kom med fraktebåt til Hommelvik og derfra ble den kjørt landeveien til Selbu hvor Lervik hadde et mekanisk verksted. Båten var nærmest som vrak å regne, og besto bare av et jernskrog. Det viste seg at båten var en levning etter tyskerne, og hadde gått på tyske havner før krigen.

Det tok tre år å bygge opp båten, den ble forlenget, fikk ny overbygning og rorhus. Båten var 53 fot lang, 9 fot bred og den stakk 4 fot dypt. Den hadde en dieselmotor på 75 hk. og gjorde 10 knop. Båten var sertifisert for 60 passasjerer. Den fikk navnet «Sverresholm», etter en holme i Selbusjøen med samme navn, hvor Kong Sverre (1152-1202) i sin tid anla et festningsverk.

Sjøsettingen fant sted 14. juli 1954, og like etter ble båten satt i rute. «Sverresholm» tok over rutetrafikken etter «Kong Sverre» som brant og sank ved Haverneset i 1950. «Sverresholm» gikk mellom Storsand kai i Klæbu og Bergsneset i Selbu. Faste stopp underveis var Dragsten, Renå, Amdal, Eggaodden, Fuglem og Vikvarvet. Allerede første året var det stor trafikk med båten, og flere dager måtte den gjøre to turer. Som de fleste bygder i landet var det også i Selbu lite med arbeid for ungdommen, og mange søkte derfor til Trondheim. Disse ungdommene dro hjem i helgene, og «Sverresholm» var fullastet med passasjerer. Folk som hadde hytte langs sjøen var også flittige brukere av båten.

I 1959 ble privatbilene frigitt, bilismen økte og veiene ble bedre. Da Drakstengrenda fikk vei i 1963 ble det slutt på tilskuddet fra staten. Til tross for omkring 5000 passasjerer denne sommeren var Lervik nødt til å innstille rutetrafikken, uten statstilskudd gikk det ikke. Båten ble solgt og havnet i Tromsø, hvor den opprinnelig kom fra.

«Sverresholm» var den siste rutebåten på Selbusjøen, en 92-årig båttrafikk var slutt.

Storsand kai i Klæbu juli 1956. Båtene er Sverresholm, Gluggen og Hitra.

Solens gang i Klæbu:

Høstjevndøgn

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
23. september	07.03	19.17	12t 14m 13s	26,4°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

Oktober var den åttende måneden i den romerske kalender og har navn etter latinske octo som betyr åtte.

De gamle skolene Lysklett og Tulluan var begge utsmykket med veggmalerier av kunstneren Kaare Hegle.

Motivene er hentet fra arbeid, dagligliv og naturen.

Se alle maleriene HER

I løpet av oktober faller gjerne den første snøen på Vassfjellet

Solens gang i Klæbu:

Dag	Opp	Ned	Dagens lengde	Solvinkel
22. oktober	08.26	17.38	9t 11m 26s	15,4°
22.juni	02.59	23.42	20t 42m 51s	49,8°

Opprinnelig var november den niende måneden i den romerske kalender, og har navn etter latinske novem, som betyr ni.

Teigen gård (Klæbu Bygdemuseum) er nevnt som ’Skydsstation’ allerede i 1753, og var det helt fram til 1874 da brua og veien over Trangfossen sto ferdig, og skysstasjonen ble flyttet til Brøttem. Fra Teigen gikk veien over Ståggån. Skiltet fra den tid henger på Teigen.

Les mer om Teigen gård