Månedens bilder 2014

Publisert av Lars Roan den 31.12.14. Oppdatert 26.06.25.

Skirenn i Moadalen 1936

Forseth skole - skidag 1923

Skirenn ved Målsjøen 1920

Skitur på Brungmarka 1926

Hopping i Smihaugen 1940

Sittestilling idag

1905 - Opptrekk

1920

1935 Kongsbergknekken

1950-årene Finnestil

Svensken Jan Boklöv

innførte V-stilen rundt 1990

Gjenvollhytta er ei idrettshytte på Nordmarka i Klæbu, bygget av Klæbu IL i 1980.
Ut på tur i all slags vær ...

På Gullsiberget - Nordmarkas høyeste punkt - 537 m.

Vassfjellet i bakgrunnen.

Bildene er hentet fra samlingen "Norske Nationale Klædesdrakter" utgitt i København 1812-1815.

Samlingen består av 74 kobberstikk laget av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770-1830). Maleren Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) fra Trondheim har laget akvarellene.

"En Bonde af Klæboe Kiörende Brende fra Skoven"

"En mandsperson fra Klæboe med sin Pige"

Klæbus første rutebil 1914, en Rex Simplex, produsert i Tyskland av "Deutsche Automobil-Industrie Hering und Richard".

Den 28. juni 1914 kjørte Klæbu’s første rutebil sin første tur på ruten Brøttem – Heimdal. Det var Klaus Brøttem og Nils Høiseth som hadde gått til innkjøp av automobilen. Bilen var en 7-seters Rex Simplex. Bildet er fra 1918 og viser Nils Høiseth med familie og sjåfør Mikal Eggen.

Korteste vei for selbyggene til Trondheim gikk gjennom Klæbu, de kom med dampbåten ”Telegraf” fra Selbu til Brøttem, og derfra med rutebilen til Heimdal. På Brøttem gård var det også skysstasjon hvor de reisende kunne overnatte.

"Brøttemsruten" og Kong Sverre på Brøttemsneset 1932.

Til høyre sjåfør Birger Gimse på "Brøttemsruten".

A. Vinjes Vognmandsforretning overtok "Brøttemsruten" i 1924 etter drosje-eier Richard Schei som hadde drevet ruten i årene 1917 til 1923. I 1930 kjørte "Brøttemsruten" strekningen Brøttem - Heimdal - Trondheim daglig, med start på Brøttem kl. 07.30, og retur kl. 19.30.

Les artikkel av Birger Gimse som var sjåfør på "Brøttemsruten" i mange år. (Årsskrift 1988)

Klæburuten - "REO Bulldog" 1930

REO ble produsert av REO Motor Car Company i Michigan USA.

Arnt O. Krokum kjøpte i 1923 en Ford lastebil som han fikk påmontert hytte og trebenker med plass til 13 personer. Denne gikk i rute Klæbu - Trondheim tre dager i uka, og var starten på "Klæburuten".

I 1930 ble lastebilen erstattet med en "REO Bulldog" med plass til 21 passasjerer. Det ble etter hvert flere busser og i 1940 overtok "Klæburuten" også rutekjøringen Brøttem - Heimdal - Trondheim.

Les artikkel om "Klæburuten" skrevet av Per Ulseth i Årsskrift 2008.

Klæburuten "REO Bulldog" 1948 (DigitaltMuseum)

Klæburuten 1949 (DigitaltMuseum)

Klæburuten 1948 (DigitaltMuseum)

Sikre vårtegn

Til Riksforsamlinen på Eidsvoll i 1814 møtte 112 folkevalgte representanter, to av dem var fra Klæbu - sokneprest Jacob Hersleb Darre og gårdbruker og klokker Lars Larsen Forsæth.

Valgene foregikk i to omganger, først et lokalt "valgmannsvalg" i hvert prestegjeld, hvor 2 "valgmenn" skulle velges. Deretter møttes alle valgmenn innen hvert amt (fylke) til en egen samling, der de valgte 3 representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll seg imellom.

Prins Christian Fredrik, stattholder i Norge, sendte ut en forskrift om at valgene i de enkelte prestegjeld skulle holdes fredag 25. februar.

Utover i distriktene kunne det gå lang tid før valgene ble gjennomført. Vårt valg fant sted i Klæbu kirke fredag 11. mars, der representanter fra Klæbu og Tiller sokn stemte fram sokneprest Jacob Hersleb Darre og gårdbruker og klokker Lars Larsen Forsæth.

En fullmakt fra dette valget ble skrevet og undertegnet på Klæbu prestegård samme dag.

Jacob Hersleb Darre

Lars Larsen Forsæth

På landet måtte man være embetsmann, brukseier, jordeier eller gårdbruker. I byene hadde alle med borgerbrev stemmerett.

I de militære enhetene hadde offiserene og soldatene stemmerett, soldaten måtte også være jordeier/gårdbruker. Det var bare menn som kunne stemme og velges, og aldersgrensen var 25 år.

Anders Rambech.jpgValgmenn fra alle prestegjeld og menigheter i Søndre Trondhiems Amt møttes på Melhuus gaard hvor 3 representanter til Riksforsamlingen ble valgt. En fullmakt fra dette valget ble skrevet og signert 28. mars.

Jacob Hersleb Darre og Lars Larsen Forsæth fra Klæbu ble begge valgt, den tredje var sorenskriver Anders Rambech fra Meldal.

Alle 3 støttet Selvstendighetspartiet.

Den 10. april (1. påskedag), møtte representantene til gudstjeneste i Eidsvoll kirke. Dagen etter holdes det første møte i Eidsvolls-bygningen, og Riksforsamlingen konstitueres.

Utdrag av Darres dagbok under forhandlingene på Eidsvoll.

Grunnloven av 17. mai 1814.

Frimerkeutgivelser

Flaggene

Signatur og segl

Klæbubenken

Klæbu Præstegaard
11. Martz 1814
Underdanigst

J H Darre

Jacob Hersleb Darre

57 år, Klæbu prestegård

P Forseth

Paul Larsen Forseth

52 år, Nordset

L L Forsæth

Lars Larsen Forsæth

55 år, Forseth

Jacob Johansen Tiller

Tiller

O B Solem

Ole Bjørnsen Solem

44 år, Solem

Eskel Berg

Eskel Henrichsen Berg

65 år, Kvennild, Tiller

Ole Kroppan

Ole Pedersen Kroppan

49 år, Tiller

Ole Olsen Bostad

61 år, Bostad

Baro Arntsen Tanem

44 år, Tanem

Haagen Olsen Giesmo

52 år, Tiller

Erich Larsen Røning

43 år, Rønningen

Ingebrigt Bersvendsen Brøttem

39 år

Lars Larsen Tellugen

62 år, Tulluan midtre

Ole Haldorsen Tellugen

35 år, Tulluan søndre

Hans Larsen Lilleuglen

50 år

Transkript av Representantvalget

Søndre Trondhiems-Amts

underdanigste Adresse

til

Deres Kongelige Høyhed Prinds-Regenten!

Naadigste Prinds!

Stormægtigste Herre!

Vi undertegnede, Jeg Stedets Amtmand, og vi Deputerede Valgmænd for Amtets forskjellige Menigheder, attestere herved, at vi til Følge Deres Kongelige Høyhed Prinds-Regentens naadigste Opkaldelse under 19de f: M. i Dag have været forsamlede her paa MeelhuS Gaard i Meelhus Tinglav, for at vælge udaf vort Middel paa befalet Maade trende Befuldmægtigede, til for Amtet at give Møde ved den af Deres Kongelige Høyhed naadigst befalede Forsamling paa Eidswold den 10de April førstkommende, og ere da ved Stemmefleerhed valgte:

Klokker, Dannebrogsmand Lars Forseth
Sorenskriver Anders Rambech
Sognepræst Jacob H Darre

hvilke Mænd altsaa herved i alles Navn befuldmægtiges til at give Møde ved ovennævnte Forsamling paa Søndre Trondhiems-Amts Vegne.

Vi kunne ikke nægte os selv den Tilfredsstillelse, alle som een at tage denne Lejlighed, til, under Jndsendelsen herhos af samtlige Menigheders specielle Adresser, gjentagen at nedlægge for Deres Kongelige Høyhed tolket vore hengivne Følelsers underdanigste Hylding.

Gjengivne til vor naturlige Frihed, overladte til os selv at bestemme den Regjeringsform og den Grundlov, hvorefter vi ønske os bestyrede saaledes som vi troe det hensigtsmæssigst til at hævde og opretholde vor Selvstændighed, til at gjenføde nutidigt Held og grundfæste Lyksalighed for vor kommende Slægt, føle vi hvad opnaaet Maal vi herudi skylde Deres Kongelige Høyheds ædle, blide, og for alle Bihensigter rene Sjæls ophøyede Tænkemaade. — Vi føle dette fuldkommen i aldets Omfang — og saa ville vi til Hjertets sidste Slag. Tryg og Tillidsfuld stole og Deres Kongelige Høyhed paa denne Følelse; vi skulle, vi kunne ingensinde svigte Dem og Norge, og intet Oflfer, ingen Selvfornægtelse skal vorde vore Kræfter for tungt, naar De og Fædrenelandet æsker det.

Urokkelig som Dovre er vor Troeskab til Dem, Norges odelsbaarne Fyrste! ukueligt, som dette, vort Mod til at trodse det fremmede Aag — vor Nakke skal evindeligen aldrig bukke under dette. — Vi besegle Pagten med den sidste Draabe af vort Blod

Underdanigst

Meelhuus-Gaard i Meelhuus-Sogn og Tinglav, den 28de Martz 1814.

Fredk. Trampe, Stedets Amtmand. C. Th. Rønnau. C. Haakker. A. Rambech.

M. Biørset. J. Knoff. A. J. Dahlen. Reinhold Joh. Schive.

O. O. S. Teslien. F. A. Widerøe. Haldo Qvællo. L. L. Forsæth.

J. H. Darre. P. C. v. Bruenech. Christen Berg. Ole Gravroch.

Claus Forseth. Niels Bull. Even Anshuus. Jac. Thode Krog.

Ole Svendsen. Daldorph. P. Harraldsen. H. Rønne.

Bent Olsen Nøst. Fr. Nannestad. Nils Hussebye (mpp) M. Lossius.

Johan Aasen. Rasmus B. Parelius. Ellev E. Kiolsøy. Hagerup

Arent Bekken. Reinertsen. Anders Th. Sumstad.

17. mai 1949 - Toget på vei ned fra Halset

Se en hvitstammet bjørk ..

Innvielse av Folkets Hus i Klæbu - juni 1928

Klæbu Arbeiderungdomslag ble stiftet i juni 1918.

Laget fikk raskt en stor oppslutning og planlegning av eget forsamlingshus ble satt igang. I 1922 ble tomten i Moadalen kjøpt, og etter flere års arbeid hadde laget i 1927 samlet inn 1700 kr. og fått innvilget et lån slik at de hadde ca. 4000 kr. til bygging av Folket Hus. Huset ble oppført under ledelse av byggmester Trygve Bostad, en av lagets egne medlemmer. Huset sto ferdig i 1928, og formann Johan Nervik kunne på innvielsesfesten ønske velkommen til ca. 400 mennesker, langt flere enn huset var planlagt for.

Hvis humlene gjør jobben sin ..

.. blir det kanskje ..

Den korteste natta i Klæbu:

Dato	Sol opp	Sol ned	Dagens lengde	Endring	Solvinkel
21.juni	03:02	23:38	20t 35m 38s	+ 08s	50,0°
22.juni	03:03	23:38	20t 35m 29s	− 09s	50,0°

Sørborgen midt på bildet - ca. 1955. Klæbu Ungdomsskole ligger omtrent der gårdstunet var.

Lilleugla i forgrunnen, videre Torp og Granmo.

Sørborgen barneskole, bygget 1967

Klæbu ungdomsskole, bygget 1972

I dag ser det slik ut.

Sørborgen 1930. Hovedbygning oppført 1850.

Sørborgen ble utskilt fra Lilleugla (bnr. 18) i 1799, og solgt til løytnant Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg.

Jordeiendommen var på ca. 190 da.

Scharffenberg bodde selv på Torven.

Eiendommen ble solgt videre til Elias Eliasen i 1807. Siste bruker her var Paul Sjetne fra Bratsberg. Han drev gården fra 1956 til 1963,

da Klæbu kommune kjøpte gården og bygde Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole.

Skolene sto ferdig i 1967 og 1972.

Torp 1950

Granmo 1970.

Gården ble revet i 2014

Hyttfossen demning rundt 1900

Inntaket til Løkaunetunnelen

Augustkveld

År om annet, når Selbusjøen er på sitt laveste, tappes vannet i demningen på Hyttfossen helt ned. Under vannspeilet skjuler det seg rester av 100 år gamle tømmerlenser/fundamenter fra den tid Hyttfossen sagbrukvar i drift, 1874-1936.

Ovenfor demning er inntaket til Løkaunet kraftverk, en tunnel på 1200 meter med et fall på 51 meter ned til kraftstasjonen. Tunellen sto ferdig i 1926.

Ljosheim 1950

- Ljosheim lå der hvor Prix'en ligger idag - 2014

Ljosheim under bygging - 1929

"Strøket" 1963

2014

"Ljosheim" forsamlingshus ble bygget av Klæbu Frilyndte Ungdomslag, og sto ferdig i mars 1929. Bygningen var på 250 m2 og var oppført i laftet plank. I 1975 ble hus og tomt solgt til Trondos som bygget Prix'en.

Les historien om Klæbu Frilyndte Ungdomslag og "Ljosheim"

Vår

Sommer

Høst

Klæbu Meieri var i drift fra 1905 til 1940.
Meieriet lå på Aune og inneholdt i tillegg til selve meieriet, et ishus, vaskerom, kjøkken, og bolig for meierske Petra Aspnes fra Bindalen som ble ansatt her i 1908.

I annen etasje var "meierisalen". Melka ble levert fra gårdene på østsiden av Nidelva, fra Bostad i nord til Eidstu i sør.

Fra meieriforeningens første protokoll:

"År 1904 den 8. desember generalforsamling i Klæbu meieriforening der i møtet 6.11. s.å. valgte bestyrelse framlagde forslag til statutter for foreningen sålydende:"

Paragraf 1

Klæbu meieriforening er et på aktier grundet uansvarligt aktieselskap.

Paragraf 2

Aktiernes størrelse bestemmes efter matrikelskylden på interessentenes gårde til kr. 75,- pr. skyldmark, så at aktiekapitalen blir mindst kr. 6000,-. En hver interessent pligter at tage så mange aktier som hans gård har skyldmark.

Les mer om Klæbu Meieri i artikkel skrevet av Asbjørn Husby i Årsskrift 1984.

Klæbu Meieri 1924

Kart

Navn	Alder/Født	Fødested	Familiestilling	Sivilstand	Yrke
Petra Aspnes	07.02.1885	Bindalen	tj	ug	meierske
Bostedets navn	Matr.nr/Gnr	Løpenr/Bnr
Meieriet	Under 17	1

Jovisst har det vært vindmøller i Klæbu !

Allerede i 1918 bygde John Østhus ei vindmølle på Nordset. Denne blåste ned en uværsdag i 1921.

Det kunne nok være 'ekstremvær' på den tiden også!

Han ga imidlertid ikke opp tanken om vindkraft på gården, og sammen med Leif Aspli bygde de i begynnelsen av 30-åra denne vindmølla.

Mølla var kraftig nok til å drive både kappsag og dreiebenk.

Foto fra 1935

Klæbu sentrum - før og nå - "Holthegården"

Einar Holthe's landhandel - 1952

Bygningen ble oppført i 1934 av Einar Holthe, og startet landhandel her samme år. "Holthegården" preget Klæbu sentrum helt fram til 2007 ...