Månedens bilder 2013

Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius. Den er oppkalt etter guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Guden har fått sitt navn etter det latinske ordet for dør (ianua), og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden - «døra» til det nye året. På norrønt ble måneden kalt Torre. Torre var ifølge norrøn mytologi en jotne og konge over Kvenland (Finland).

Les mer om Larskollen i Klæbu.

Solens gang i Klæbu:

Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Romerne regnet 23. februar for årets siste dag, selv om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner. Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt. Som årets siste måned hos romerne hadde februar opprinnelig 29 dager, og fikk en ekstra dag hvert skuddår. Februar måtte likevel gi fra seg én dag til august, da keiser Augustus fikk en måned oppkalt etter seg. Han ville ikke være dårligere enn Cæsars måned juli som hadde 31 dager, og ’stjal’ derfor en dag fra februar.

I framskapet på Hyttsagen, mellom gamle Huspostiller og Psalmebøker, sto dette håndskrevne sangheftet gjemt. Heftet inneholder sangtekster med siffernoter, sirlig skrevet med penn og blekk. Siffernotesystemet ble utviklet i begynnelsen av 1800-tallet, og ble mye brukt i sangundervisning og salmodikonspill i skolen.

På omslaget står årstallet 1866 og navnene Guldbrand og Marit. Det er grunn til å tro at det er Peder Johnsen Hyttsagen, far til disse, som har skrevet heftet. Han kom til Hyttsagen som husmann i 1846.

I heftet finner vi 9 sanger, blant annet disse; ’I Dalens Skjød en Hytte laa’ av Thomas Thaarup, ’Nisser og Dverge’ – ’Bekken går i engen’ – ’Se Norges blomsterdal’ og ’Kom lille Sisik’, alle av Henrik Wergeland, ’En Erindring’ av Johan Sebastian Welhaven og ’Isfarten – Kung Ring med sin Drottning’ hentet fra Frithiovs Saga, et diktverk av Esaias Tegnér.

Last ned hele Sangheftet

Solens gang i Klæbu:

I antikkens Roma ble mars kalt Martius, oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Mars var opprinnelig den første måneden i romernes 10-måneders kalender. 21. mars regnes som det offisielle vårjevndøgn, da er dag og natt like lange over hele verden, og solen står rett over ekvator. På Nordpolen er det soloppgang bare én gang i året, det er rett før vårjevndøgn, og bare én solnedgang, rett etter høstjevndøgn. Vårjevndøgn er basis for når påsken kommer, 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (ved skuddår 20. mars).

Året er 1795 og ”Hans Kongelige Majestæt til Dannemark og Norge” var Christian VII.

På grunn av kongens psykiske lidelser ble alle regjeringsbeslutninger i hans tid foretatt av forskjellige rådgivere, og fra 1784 og frem til hans død i 1808 var det sønnen, senere kong Frederik VI, som fungerte som kongelige overhodet.

Georg Frederik von Krogh, født i Trondheim i 1732, var ”General af Infanteriet, Ridder og Kammerherre, Commandant over Tronhjemske Fæstninger, samt Oberste og Chef for det første Trondhjemske National Infanterie Regiment”.

Guldbrand Olsen Boland ble i 1795 dimitert fra ”Det Melhuuske Infanterie Compangnie” hvor han hadde tjenestegjort i 10 år. Som erkjennelse for hans innsats mottok han denne attest fra Georg Frederik von Krogh. Attesten befinner seg på Hyttsagen, og bærer preg av å være over 200 år gammelt. Papiret er gulnet, litt slitt i kanter og bretter, og lakkseglet er delvis borte.

Hvem var Guldbrand Olsen Boland og hvordan havnet det på Hyttsagen?

Guldbrand var født i Melhus i 1761, og var ifølge folketellingen i 1801 ”huusmand med jord” på Bolland på Flå. Han var gift med Brynild Olsdatter og de fikk fire barn, blant dem Magnhild, født 1815. Hun giftet seg 19. juni 1845 med Peder Jonsen fra Korsmoen i Klæbu. Ifølge kirkeboka bodde han da på Moen gård. Hyttsagen var husmannsplass under Moen og hadde ligget ubrukt i mange år. I 1846 inngikk Peder og Magnhild ”husmandskontrakt” med Haldor Knutsen på Moen om bruk av Hyttsagen og flyttet dit. Kontrakten er fremdeles å finne på Hyttsagen. Guldbrand Olsen Boland døde på Flå i 1838. Magnhild må ha tatt vare på dette dokumentet etter sin far og hatt det med seg da hun kom til Hyttsagen.

Solens gang i Klæbu:

April har fått navn fra det latinske ordet aprire, ”å åpne”, opprinnelig navn på den andre måneden i året.

April, eller det franske Avril, er brukt som kvinnenavn mange steder i verden.

Solens gang i Klæbu:

I den eldre romerske kalender var mai den tredje måned. Navnet kommer av det latinske gudenavnet Maius.

1. mai ble det holdt fest for denne guden og gudinnen Maia. Derav kommer uttrykket å maie seg ut, pynte seg til vårfesten 1. mai.

I Norge ble Mai kalt Gaukmåned, andre navn var blomstermåned og såmåned.

Solens gang i Klæbu:

Juni har sitt navn etter den romerske gudinnen Juno, gudenes dronning og ekteskapets gudinne. Juno var i romersk mytologi datter av Saturn

og søster, men også hustru, av hovedguden Jupiter. Hun var mor til Mars, Minerva og Vulkan. I Norge ble Juni kalt Skjærsommar.

Grubbhaugen var en husmannsplass under gården Lilleuglen/Sørborgen gnr. 18, bnr. 2, eid av løytnant Christian Fredrik von Scharffenberg.

Sivert Svendsen f. 1765 og kona Kjersti Nilsdatter Bjørkli var de første brukere av denne plassen, rundt 1795.

Siste husmann her var Ole Olausen Valstad f. 1848 i Vukku i Verdal. Etter ham ble plassen kalt Valstadhaugen.

Idag finner vi også Valstadmyrvegen i området.

Solens gang i Klæbu:
Den lyseste natta

Juli er oppkalt etter Julius Cæsar, som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr.

Forut for denne reformen het måneden Quintilis og var årets femte måned. Cæsar gav måneden navn etter seg selv fordi solen

var på sitt varmeste på denne tiden av året og han selv ble født i denne måneden.

Solens gang i Klæbu:

August er oppkalt etter keiser Augustus og er den sjette måned i den opprinnelige romerske kalender. Måneden het Sextilis før Augustus sin tid.

Solens gang i Klæbu:

I den romerske kalenderen var september den syvende måneden og fikk navn etter latin septem, som betyr sju.

Keiser Caligula oppkalte september måned etter sin far Germanicus.

Et tre som mange kjenner til er ”1700-tallsfurua” i Vassfjellet. Dette treet ruver høyt og majestetisk like ved nordtraseen i skianlegget, og måler 2,90 meter i omkrets ved rota, og 2,47 meter i brysthøyde.

Boreprøver viser at den innerste årringen i brysthøyde er fra 1709, og med en så rask vekst slo sannsynligvis treet rot rundt 1700.

Lars Forseth (1731-1812) risset inn sitt monogram i dette treet i 1781.

I dag er monogram og årstall delvis gjenvokst.

Den moderne tid har innhentet 1700-tallsfurua, der den står på en rabbe midt mellom to alpinløyper og lytter til dundrende popmusikk fra skianleggets høytalere.

Solens gang i Klæbu:
Høstjevndøgn

Oktober var den åttende måneden i den romerske kalender og har navn etter latinske octo som betyr åtte.

I folketellingene 1865 var det registrert 12 personer på Hyttefossen.Ti år senere var tallet fordoblet, og i 1900 bodde 88 personer i området, mange barn.

Den nærmeste skolen lå oppe ved Selbusjøen, 4 kilometer unna, og det var lang vei for en 7-åring i all slags vær. Foreldrene krevde at kommunen satte i gang en egen skole for barna på Hyttfossen. Da dette ikke skjedde, tok foreldrene ’saken i egne hender’.

De opprettet en egen skole, Hyttefossen Privatskole, og ansatte og lønnet egen lærer. Skolen kom til å eksistere i 13 år, fra 1893 til 1906.

Lærer ved skolen i 1900 var Jon Aas fra Holtålen.

Skolens dagbøker viser at det var en to-delt skole, det vil si to klasser, en for småskolen (7-9 år) og en for storskolen (10-13 år).

Antall elever var i 1903 på ialt 21, (7 gutter og 14 jenter), og i 1904 19, (9 gutter og 10 jenter).

Lærer i 1903 var A. Indseth, og senere Ole Kjøsnes.

Undervisningen ble blant annet holdt i en bygning ved Huitfeldt’s Sagbruk, og ble kalt ’Skolen på Bakken’, og i 'Josalen', forsamlingshus bygd av Jo Hyttsagen.

Skoletiden var 12 uker i året.

Solens gang i Klæbu:

Opprinnelig var november den niende måneden i den romerske kalender, og har navn etter latinske novem, som betyr ni.

Fra gammel tid var Klæbu ett ”Skipreide” sammen med Tiller og Leinstrand. De dannet sammen Tiller tinglag. I 1763 ble Leinstrand skilt ut som eget tinglag, mens Klæbu og Tiller dannet Klæbu tinglag.

Med formannskapslovene i 1837 introduseres ordet kommune i den betydningen vi kjenner det idag, og 10. juli 1837 ble Klæbu og Tiller ett herred.

Første ordfører var Hans Jørgen Darre 1837-39 fra Klæbu. Oppdelingen i mindre herreder økte utover på 1800-tallet, årsaken var gjerne misnøye med fordelingen av midler. I 1879 sendte samtlige oppsittere, de med gård og grunn i Tiller sogn, et brev til Klæbu herredsstyre hvor de ba om å bli fraskilt fra Klæbu i all kommunal henseende, og at de ville danne eget formannskapsdistrikt/herred. Forslaget ble nedstemt. Men Tillerbyggen ga seg ikke, nye forslag ble fremmet både i 1881 og 1882. Begrunnelsen var at sognet led atskillig økonomisk ved ha skole- og fattigvesen sammen med Klæbu. Igjen ble forslagene nedstemt. Først i 1895 kom et nytt framlegg om deling, og i brevet heter det;

"Tiller sogn har funnet seg utilfreds ved fellesskapet idet sognet i en årrekke har ydt mer til den felles kommunale kasse enn det har fått tilbake som vederlag".

Ved votering stemte 9 for deling og 3 imot. I følge kgl. resolusjon av 24. november 1897 skulle Klæbu og Tiller deles i to herreder fra den tid hr. amtsmannen bestemte, det skjedde først 1. januar 1899. Det siste herredsstyremøte i den gamle kommunen ble holdt 6. juledag 1898 på Tanem gård.

Tiller, Byneset, Strinda og Leinstrand slåes sammen med Trondheim kommune i 1964.

Solens gang i Klæbu:

Opprinnelig var desember den tiende måneden i den romerske kalender, og har navn etter latinske decem, som betyr ti.

Julehilsen til Amerika - 1910

Ole Andreas Johansen Holm, f. 16.10.1883 på Uggelsve, var en av mange klæbygger som utvandret til Amerika. Han reiste med båten ”Salmo” fra Trondheim til Hull 22. mars 1905, derfra med tog til Liverpool og videre med båt til Boston. Kortet er sendt av ’faderen’ Johan Andersen Holm og er stemplet 16. des. 1910 - og portoen var 10 øre !

Båten "Salmo"

Solens gang i Klæbu:
Solsnu