Av Terje Holmli
Klæbu Indremisjonsforening som ble stiftet 14. juli 1891, hadde i flere år drøftet nødvendigheten av et bedehus i den nordre delen av bygda.
På et møte hos Ole Sneeggen i jula 1906 ble man enige om å foreta en innsamling til bedehus i Rønningen skolekrets. Etter vel et halvt år var den valgte komite kommet så langt med tegningen av bidrag at byggingen av den grunn kunne begynne, men byggetomten var ennå ikke bestemt.
Det var imidlertid tilbudt 3 tomter med fri grunn:
Tomt 1: av Ludvig Lysklett
Tomt 2: av Lars Rønningen ved Sellesbakken
Tomt 3: av Peder Rønningen ved Rønningen skole
Den 7. august 1907 holdtes møte på Ulsethlien, hvor også de som hadde tegnet bidrag var innkalt. Møtets hensikt var å avgjøre hvilken av de tre tomtene som skulle benyttes. Av de som møtte var det 29 som hadde stemmerett i saken. Tomt gitt av Peder Rønningen ved Rønningen skole ble valgt og undertegnet av foreningens styre: Ole Sneeggen, Lars Forseth, Paul Norseth og Ole Bostad. Så langt fra møtet hvor plasseringen ble vedtatt.
For å få satt byggingen ut i livet måtte det materialer og penger til. Det foreligger liste over navngitte personer, kvinner og menn, som har bidratt med gaver.
Høsten 1907 ble Salem bedehus bygd og innviet allerede 8. januar 1908 av Anders Forfang, som da var kretssekretær i Trøndelag Indremisjonskrets. Foruten de gitte materialer og frivillig arbeid kostet huset ca. kr. 2.500,- .
Husets gjeld ved innvielsen var kr. 1.500,-.
Kroner 1.000,- ble opptatt som lån i Klæbu Sparebank. Ole Sneeggen sto som kausjonist og lånte ut resten av gjelda kr. 500,-.
Fram til 1939 var Klæbu Indremisjonsforening ene-eier av huset.
På styremøte i Indremisjonsforeninga 14. april 1939 hos Haldor A. Grendstad ble følgende behandlet: En forespørsel fra styret i Salem bedehus om Indremisjonsforeninga var villig til å stå som eier av bedehuset Salem sammen med Rønningen Kinaforening (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) og Klæbu nordre forening for Det Norske Misjonsselskap. Det ble besluttet å sende styret skriftlig svar på forespørselen, som ble innvilget.
Tilstede på møtet var: Haldor A. Grendstad, Petter Krokbakken, Peder Bøe, Gjertrud Østhus, Anton Haugen, Sigrid Storø og Eskild Bostad.
Fra dette møtet ble tre misjonsorganisasjoner eiere av Salem bedehus. Huset ble også benyttet som skolelokaler.
Årene gikk og huset begynte etter hvert å forfalle, og noe måtte gjøres. I 1955 ble huset revet og flyttet etter god gammeldags dugnadsånd. To svært aktive personer i denne perioden var Eskild Bostad og Olav Heggheim. Ny tomt ble på Storugla, på grensa mellom eiendommene til Anton Haugen og Olav Heggheim. Huset fikk også en liten utvidelse, som besto av større kjøkken og gang. I februar 1957 ble Salem bedehus på nytt innviet og tatt i bruk.
I ettertid viste det seg at grunnforholdene var dårlige der huset ble plassert og dette bar huset preg av etter hvert. Årene 1977 til 1987 ble en dårlig periode for Salem Bedehus.
Bedehuset mottok i februar 1986 en testamentarisk gave fra Sivert Devle, Stavlund. Gaven var på hele 100.000 kr og skulle brukes til istandsetting av huset. Bankkontoen var fra før ganske slunken, så gaven var kjærkommen.
Man hadde lenge visst at huset sårt trengte en heloverhaling og styret så nå ansvaret og muligheten for å gjøre noe med saken. Arbeidet skulle imidlertid vise seg å bli langt mer omfattende og tidkrevende enn først antatt.
Bostadgrendas snekker og tusenkunstner Gunnar Holten ble satt på saken, og han påtok seg ansvaret som arkitekt og byggeleder. Det ble gravd ut ny tomt på yttersida av huset hvor en ny grunnmur i 3 meters høyde ble støpt. Huset ble
med stort hell flyttet over til den nye muren, og dermed fikk det sokkeletasje også i motsetning til før da det bestod av kun èn etasje.
Flyttinga frigjorde også nytt parkeringsareal mot veien. Et nytt inngangsparti, med toaletter og trapp til kjeller og loft ble tilføyd huset. De gamle tømmerveggene ble isolerte og huset fikk nytt panel utvendig og innvendig, samtidig som det ble satt inn nye vinduer. Huset har også fått ei koselig loftstue som er mye brukt i forskjellige anledninger. Sokkeletasjen består av en romslig storsal på 70 kvm, WC, dusj, garderobe, diverse lagerrom og egen inngang. I første etasje er det kjøkken, hall, WC og forsamlingslokale for 60 personer.
Restaureringsarbeidet har pågått over mange år og det har kostet både i kroner og øre, og ikke minst arbeidstimer. Det meste er gjort på dugnad, ingen nevnt ingen glemt. Også de som har gitt materialer, utstyr og pengegaver fortjener en stor TAKK! Mye av bygdas misjonsarbeid har sin base her. Men bedehuset leies gjerne ut til dåp, konfirmasjon, bursdager, minnesamvær og lignende.
Utleien er med på å betale kostnadene for huset, men det er nok den årlige Bedehusbasaren som har størst betydning for økonomien.
