Stakkstang fra Brungmarka til utstilling på Teigen
Denne stakkstanga har stått på Brungmarka, nord på Høgslåttan, i hellingen ned mot Bupelbekken.
Den har stått oppreist mot ei furu, og det er årsaken til at den har holdt seg så lenge.
Alder er vanskelig å si. Størst aktivitet med utmarksslått opplevde vi i siste halvdel av 1800-tallet.
Den kan være fra det tidsrommet, men usikkert. Kan være både yngre og eldre.
Grunneier har vært positiv til flytting av stakkstanga fra Brungmarka til utstilling på Teigen.
Høystakken
I utmarka og på setrene ble mye av høyet stakket og kjørt hjem til gårdene på vinterføre. Først ble det stappet ned en lang stakkstong på en tørr plass, der det var god trekk i luften. Omkring stonga ble det først lagt ned staurer, deretter stranger og til slutt kvister, for at høyet ikke skulle berøre bakken. Både stakkstonga og underlaget ble brukt i mange år.
Det tørre høyet ble raket sammen i kjemmer og lagt slik rundt stakkstonga at stråene vendte ned- og utover.
En person stod opp i stakken og tok imot høyet, fordelte det og trampet det sammen.
Et stykke opp i stakken kunne det surres fast kvister for å forhindre at stakken seg for mye sammen.
Stakken skulle helst ha form som et egg. Stakken ble stadig pusset med riva for at vannet skulle renne av lettere.
Til slutt ble det trædd en gresstorv ned på stakkstonga som en slags hatt til beskyttelse mot nedbør.
Var det krøtter eller rein i området, måtte stakkene gjerdes inn. En stakk kunne inneholde én til to vinterlass høy.
Stakkstang fra Brungmarka til Teigen
